Vi er nok en gang vitne til en debatt hvor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen messer om «kunnskapsskolen». Ja, det er derfor vi har skoler, ingen er uenig i det! Skolen handler om læring og kunnskap.
Utfordringen er hvordan vi sørger for at alle elever får med seg den kunnskapen de trenger for å mestre både arbeidslivet – og selve livet. Derfor har skolen en formålsparagraf, og den lurer jeg på om kunnskapsministeren har lest og forstått?
Mener ministeren lærere ikke har peiling?
Skolens formål er bredt og det er viktig. Det handler om hele mennesket, om kunnskap, ansvar og plikter, for seg selv og andre. Det handler om ferdigheter og mestring og om evne til å skille mellom rett og galt. Om skaperglede, engasjement og utforskertrang.
Kunnskapsministeren nærmest fnyser av forslag om mer tid til fysisk aktivitet og mer øving på fag og kunnskap på skolen, istedenfor hjemmelekser. Men hva med de barna som helt mister motet fordi de ikke klarer leksene og ingen kan hjelpe?
Han nærmest latterliggjør å gi barna et sunt måltid mat på skolen, selv om alle vet det er bra for læring og helse. For ikke å snakke om hvor lite viktig han mener mer tid til å fordøye kunnskap og snakke med læreren er.
Flere lærere handler om tid nok til at alle barna får både kunnskap og alt det andre som skal til for å fylle hele det viktige formålet med skolen. Men å ta ansvar for nok lærere er Røe Isaksen motstander av. Selv om lærerne sier det trengs. Selv om elevene sier det samme. Mener han at lærere ikke har peiling?
FØLG DEBATTEN: @NRK Ytring på Twitter
Ideologisk test- og puggeskole
Under NRKs valgdebatt onsdag bruker kunnskapsministeren gjennomsnittstall på antall elever i klassen, som om det skulle hjelpe den 8-åringen som har 29 medelever og kommer til kort i kampen om lærerens tid når ting er vanskelig. At barna opplever at voksne er til å stole på og at det nytter å be om hjelp, er livsnødvendig for noen barn. For alles læring er det et stort pluss. For lærerne en nødvendighet for å kunne gjøre hele jobben.
Og hele jobben handler om hele skolens formålsparagraf, om at alle barna skal få lære mer og mestre livet. Men det perspektivet forsvinner i Høyres ideologiske test og puggeskole.
- LES MER:
- LES MER:
Ensporet og smal skole
Skolens oppdrag reduseres til å score godt på PISA-tester. Det er ikke å være opptatt av skolekunnskap, for disse testene måler bare smale kunnskaper i et smalt fagspekter. Og det vil aldri gjøre skolen i stand til å fylle formålsparagrafen. Det er ikke bra for barna.
Ironisk nok ender kunnskapsministeren selv i den ensporede skolen han selv har advart mot i mange år. Mangfold i metode, variasjon i tilnærming tilpasset elevene, bredde i kunnskap og mestring av sosiale og fysiske ferdigheter forsvinner.
Hvorfor gjør det ikke i det minste litt inntrykk på ministeren at barn som sliter med skolen og psyken, forteller at de ikke blir sett, ingen hadde tid, at hjemmelekser og tester knakk både lærelysten og selvfølelsen? Kunnskapsrike lærere er viktig. Ingen er uenig i det, men om læreren har flere mastergrader, får hun ikke bedre tid når det er det som mangler.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Barnas behov først
Nå er det på tide å få debatten om skolen til å handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:
- Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
- Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
- Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
SV støtter hele formålsparagrafen. Gjør du det Røe Isaksen?
- LES MER:
- LES MER:
Her kan du se hele valgsendingen om skole og utdanning fra Trondheim:
