Hopp til innhold
Kommentar

Et betydelig politisk nederlag

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiets regjeringsmakt nå kommer med en betydelig bismak, skriver Magnus Takvam.

Sonderinger i Hurdal

Et betydelig politisk nederlag, som gir Jonas Gahr Støres regjeringsprosjekt en meget krevende start, skriver Magnus Takvam etter at SV trakk seg fra regjeringssonderingene.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Hvorfor får Støre en vanskeligere jobb uten SV i regjering?

Med en flertallsregjering hadde Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet kunnet forhandle ferdig politikken i regjeringen, og ikke være avhengig av å forhandle med partier i Stortinget.

Ap og Støre har i hele valgkampen gjentatt at en flertallsregjering er hans og partiets mål, fordi det gir langt større muligheter til langsiktig og stabil styring.

Når Støre gjennom samtaler og sonderinger ikke har klart å samle alle de tre partiene bak et flertall, er det et betydelig politisk nederlag, som gir hans regjeringsprosjekt en meget krevende start.

En mindretallsregjering med Ap og Sp var i utgangspunktet en lite ønsket regjering for Støre, også fordi den skaper usikkerhet om regjeringens plassering på venstresiden i politikken.

Nettopp å markere en venstredreining har vært et viktig politisk mål for Støre i hans arbeid for å gjenreise et kriserammet Arbeiderparti.

Sonderinger i Hurdal

Det er liten tvil om at SVs krav om å redusere oljeleting var det aller vanskeligste punktet mellom de tre partiene, skriver Magnus Takvam.

Foto: Lise Åserud / NTB

Hva er den korte begrunnelsen for at SV trekker seg

Partiet har ikke fått gjennomslag i partiets to viktigste prioriteringer – nemlig klima/miljø/olje-politikk – og i fordelingspolitikken som handler om å redusere ulikhet i samfunnet.

Det er liten tvil om at SVs krav om å redusere oljeleting var det aller vanskeligste punktet mellom de tre partiene. Samtidig er partiet opptatt av å markere at årsaken til bruddet handler om en helhetsvurdering, der mange saker spilte inn. Dersom fortellingen etter bruddet blir at SV stilte helt urimelige krav om omlegging av oljepolitikken, risikerer partiet å få ansvaret for bruddet alene.

I tillegg til klima, miljø og kamp mot ulikhet, var også flyktningepolitikk og kamp mot profitt i velferden viktige saker som ble krevende for SV, forteller kilder i partiet.

De viser også til at sentrale folk i Ap, som leder i Fellesforbundet og sentralstyremedlem Jørn Eggum har markert i flere nyhetsoppslag etter valget at LO ikke ville akseptere omlegging av oljepolitikken, og at dette gjorde sonderingene unødvendig vanskelige.

I tillegg har særlig Senterpartiet gjort kampen mot økt CO₂-avgift som en av sine aller viktigste saker, og det er liten tvil om at ulike syn på miljøavgifter også var en viktig årsak til bruddet.

Sonderinger i Hurdal

SV i allianse med Rødt og MDG vil presse den nye regjeringen på både miljø og klima og fordelingspolitikk, skriver Magnus Takvam

Foto: Lise Åserud / NTB

Hvordan vil dette påvirke norsk politikk?

Det politisk viktige etter dagens avklaring er at de velgerne som samlet seg om klassiske venstresidepartier som SV, Rødt – og miljøpartier som MDG – ikke er representert i regjeringen.

Effekten av dette er at SV i allianse med disse partiene vil presse den nye regjeringen på både miljø og klima og fordelingspolitikk.

På forhånd sa Audun Lysbakken at partiet ville få en god maktposisjon både utenfor og i regjering – fordi SV i valget ble vippeparti – særlig i forhandlinger om statsbudsjett i årene som kommer. Dermed signaliserte han at de ikke ville bli lette å presse i vanskelige kompromisser i forhandlinger om en regjeringsplattform.

Når partiet nå brøt sonderingene er oppsummeringen internt at SV vil få langt større gjennomslag fra Stortinget enn det de kunne forvente ved å gå inn i regjering:

Særlig i statsbudsjettet der miljøavgifter og generell skattepolitikk er hovedsaker. SV mener Ap og Sp i sonderingene ville beholde en så stor andel av Solberg-regjeringens skattelette, at det ikke ville gi nok handlingsrom til å redusere ulikhet og sosiale forskjeller. Her vil det opplagt bli omkamper.

Jonas Gahr Støre har vært i en meget vanskelig skvis i sonderingene. Hadde han gitt SV for store gjennomslag ville han fått problemer både i egne rekker, særlig i LO, og med Senterpartiet.

Arbeiderpartiet vant regjeringsmakten ikke ved hjelp av egen velgerframgang, men gjennom Senterpartiet og venstresidens nye mandater. Det ble politisk umulig å gi nok til seierherrene på begge fløyer i den rødgrønne familien. Selv om de fleste nå regner med at Arbeiderpartiet vil forhandle videre med Sp om en mindretallsregjering,er det også skepsis i deler av Ap mot en slik løsning,særlig i den urbane delen av partiet. Så vil de neste dagene vise om alle likevel slutter rekkene i en krevende situasjon for partiet.

Konklusjonen etter det som nå avtegner seg er at Støre må håndtere to ulike opposisjoner de neste årene, nemlig både den fra Høyre men også den fra venstresiden i Stortinget:

I miljøspørsmål sier mange i SV at hele «miljøopposisjonen» i Stortinget nå vil teste Arbeiderpartiets vilje til å legge om klima og miljøpolitikk. I flere saker håper disse partiene å få drahjelp fra Høyre. Utsiktene til å måtte alliere seg med Frp for å stemme ned en grønnere politikk, kan sette Støre under press.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiets regjeringsmakt nå kommer med en betydelig bismak.