Det går alltid et fakkeltog

Det er bare noen av ingrediensene når styret i Helse Nord tirsdag skal behandle forslaget om å sentralisere og samle mer av sykehustilbudet i Nord-Norge.

Den som tror at det bare er på fotballbanen at Bodø og Tromsø er arge rivaler har ikke sett striden som nå blusser opp i helseregionen. Mer om det senere.

For saklig sett handler saken om å finne en balanse mellom kvalitet, nærhet og ressursbruk i helsetjenesten. Men det er få som vurderer dette med nøkternt blikk.

Mens folk frykter for sykehuset sitt, er andre bekymret for signaleffekten dersom politikerne gir etter for fakkeltogene. Helsevesenet kan på sikt bryte sammen, er scenarioet som tegnes opp.

For den virkelig dårlige nyheten er at de upopulære forslagene det strides om i nord bare er en dråpe i havet for å løse de utfordringene helseforetaket selv mener de har.

Og det er ikke bare på fotballbanen

Et helt spesielt oppdrag

Beskjeden fra Helse Nords øverste leder er til å miste nattesøvnen av:

Det er ikke mulig å opprettholde det samlede helsetilbudet uten å gjøre betydelige endringer. Dagens situasjon er uholdbar, og gjør vi ikke endringer vil krisen raskt bli enda dypere, skriver adm. direktør Marit Lind.

Derfor fikk helseforetaket et helt spesielt oppdrag fra regjeringa. De måtte vurdere endringer i oppgavedelingen mellom sykehusene for å kunne løse oppdraget sitt på sikt.

En viktig årsak til problemene er mangel på helsepersonell. Det brukes store summer på overtid og innleie av vikarer. Det skaper uforutsigbarhet, og nå melder til og med de private rekrutteringsbyråene at de holder på å gå tom for folk.

En hyppig stilt diagnose er at fagfolkene er smurt for tynt utover.

Norge er ikke lenger et like attraktivt land å jobbe i, og det er ikke bare her til lands det mangler fagfolk. Få tror at dette vil bedre seg.

Tvert imot blir vi flere som trenger omsorg, og færre hender til å gi omsorg.

Kringsatt av fiender

Selv om Helse-Nord-ledelsen bruker kraftige ord om alvoret, har de «tvilt seg fram» til et kompromiss som virker noe halvhjertet. Det vil verken utløse mye jubel eller løse noen grunnleggende problemer.

Det er likevel til å forstå.

Presset er massivt, og helseledelsen har en utakknemlig jobb.

Bak hver stein og tue spretter det opp overleger, kommuneleger og andre som mener det de foreslår er feil medisin.

Lokalpolitikerne raser. De som støtter helseforetaket, skjuler det godt. Eller vet å sitte stille i båten.

Ingenting vekker så sterke følelser som å legge ned sykehustilbud. Hele Aps lokallag meldte seg ut i protest i sykehuskommunen Vestvågøy, og Ap er så godt som utradert på de lokale målingene.

Bare fakkelselgere og debattredaktører har hatt gode tider.

Stridens kjerne

Det skapte høye bølger da en arbeidsgruppe foreslo å legge ned akuttilbudet ved sykehusene i Narvik og Lofoten. I stedet skulle sykehusene gjøre flere planlagte behandlinger, som er en stor del av aktiviteten ved et sykehus.

Forskjellen er at man ikke har vaktberedskap døgnet rundt og derfor ikke kan ta imot akutte tilfeller.

Det går åpenbart ut over den opplevde tryggheten. Det innebærer også at flere pasienter må reise lengre og legger et større press på kommunehelsetjenesten.

Men akuttberedskap krever mange fagfolk, som ofte bruker store deler av arbeidstiden på vaktberedskap istedenfor å behandle pasienter. Oppsiden ligger i at dette er en smartere bruk av sårt tiltrengt helsepersonell.

Nå foreslår helseledelsen at Lofoten og Narvik skal beholde indremedisinsk beredskap, men akuttkirurgi skal flyttes til de større sykehusene Bodø og Harstad.

Det fjerner neppe støyen, og er langt fra tilstrekkelig for å gi nødvendig effekt på bemanning og økonomi. Selv om de mest inngripende forslagene vedtas, vil det være behov for ytterligere, svært omfattende omstillinger, står det svart på hvitt.

Det er likevel helt i det blå om styret i Helse Nord vil samle seg om å sende dette forslaget ut på høring.

På med bunaden?

Et annet forslag er at fødetilbudet skal nedskaleres flere steder.

I dag er det fødetilbud på 14 ulike steder i Nord-Norge. Tallet er synonymt med antall årlige fødsler på de to minste fødestedene, som hadde henholdsvis 14 og 15 fødsler i 2022.

En konsekvens av at landsdelen avfolkes og befolkningen eldes, er at antall barnefødsler går ned. Paradoksalt nok bidrar et stadig bedre tilbud til gravide, som NIPT-test, tidlig ultralyd og bedre fødselsomsorg i kommunene, til enda større knapphet på spesialutdannede leger og jordmødre til å bemanne fødeavdelingene.

I tillegg foreslås det en betydelig sentralisering av rus- og psykiatritilbudet og røntgen og støttetjenester i landsdelen, men den delen av forslaget har ikke brutt lydmuren.

På samme måte som ingen går i fakkeltog for helheten er det få som løfter stemmen for psykiatrien.

Og i kulissene lurer ... to udetonerte bomber

Som om ikke dette er krevende nok, ligger de aller vanskeligste sakene foran i løypa. Helseforetaket foreslår at det i framtiden bare skal være ett stort sykehus på Helgeland. Alle som har fulgt den årelange kampen om sykehus mellom Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana har en anelse om hva som er i vente.

Det er ikke uten grunn at Helgeland har fått kallenavnet Norges Balkan.

Den virkelige elefanten i rommet er likevel den latente striden mellom de to store sykehusene i landsdelen, Tromsø og Bodø.

Mer bråk enn på fotballbanen

Fordi man ikke er blitt enige om hvem som skal ha hva, har man doble funksjoner på to sykehus som det egentlig ikke er pasientgrunnlag for. Dette er høyspesialiserte tjenester som koster mye og krever mye personell.

Nå sies det rett ut at dette ikke kan fortsette. I Tromsø vil man slåss for å styrke og bevare universitetssykehuset, som allerede har en utsatt posisjon. I Bodø vil de kjempe med nebb og klør for å beholde sine tilbud.

Allerede er man lokalt i gang med å kjempe for å få inn sine folk inn i de nye helsestyrene, som utnevnes i midten av januar. Nord-Norge er slett ikke ett rike i helsepolitikken. Det minner mest om en alles kamp mot alle.

Avisa Nordlands kommentator mener Tromsø fyrer opp kanonene og frykter Bodø blir sittende igjen med «fakkeltog, forbannelse og fortvilelse».

Kommentatoren i avisa Nordlys beskylder Bodø for kuppforsøk og mener det vil kaste landsdelen ut i «50 år med ulykke».

Helseforetakene teller, politikerne avgjør

Til syvende og sist er det politikerne som bestemmer.

Det er regjeringa som ga Helse-Nord oppdraget med å se på sine oppgaver. Selv om man må være blind og døv for å ikke ane hva som måtte komme, virker det ikke som de liker svaret.

I alle fall ikke hele regjeringa.

Senterpartiet var raskt ute med uttalelser som vanskelig kan tolkes som annet enn en torpedering av prosessen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ga ingen konkrete løfter da han kom helseministeren i forkjøpet med sin Lofoten-visitt, men man skal være ganske tonedøv for ikke skjønne hva Sp sier mellom linjene.

Senterpartiet brant seg stygt på Melkøya, og vil neppe finne seg i flere saker som kan ødelegge deres tynnslitte troverdighet i nord.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har stått ganske alene i stormen.

Fra opposisjonen har det ikke vært mye drahjelp. Dette er en type sak hvor Ap og Høyre tradisjonelt kunne finne sammen, men Høyre har vært påfallende avvisende til prosessen.

Når Sp så tydelig har vist kortene ønsker neppe Høyre eller noen andre i opposisjonen å brenne fingrene.

Spørsmålet er hvor mye det vil settes på spissen i regjeringa. Kilder har lenge spådd at sykehusstruktur kan bli den virkelige selvmordsbomben i denne regjeringa.

For det er ikke uten grunn at helseministeren og statsministeren ikke har skutt ned prosessen i nord. De har ansvaret for helheten, og er under stort press fra særlig ledere i helsevesenet. I de kretser har man lenge fryktet konsekvensene av bemanningskrisa.

Derfor angår dette hele landet

De hevder mye står på spill dersom det ikke gjøres endringer nå.

Konsekvensene av en struktur som ikke lar seg bemanne er at helsekøene vokser og at det blir store forskjeller på helsetilbudet folk får. Folk blir sykere og må vente lenger.

På sikt frykter de at helsevesenet kan bryte sammen. Det er også advarselen i Helsepersonellkommisjonen, som kom i vinter.

Det som skjer i nord, beskrives som en forsmak på det som vil treffe resten av landet. Derfor vil også politikernes håndtering av utfordringene i Helse Nord, si noe om hvordan dette vil løses framover.

Presset på å samle helsetjenester, vil komme flere steder. En sak regjeringa snart vil få på sitt bord, er vedtaket fra Helse Sør-Øst om å legge ned fødetilbudet ved Elverum sykehus.

Helseøkonomer har stilt spørsmål ved om det er riktig at Helse Nord belønnes med økte bevilgninger for det de kaller dårlig økonomistyring.

I motsetning til kriser flest vil denne neppe gå over av seg selv eller løses med penger alene.

Og det går alltid et fakkeltog.