– Skal antall hoder telle mest – vil Nord-Norge alltid tape, påpeker fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap).
Til tross for at nesten halvparten av befolkningen i Nord-Norge bor i Nordland, har fylket kun to av seks statlige oppnevnte styremedlemmer i Helse Nord-styret.
Det ønsker fylkesrådsleder i Nordland, Svein Magne Eggesvik (Sp) å gjøre noe med.
Sammen med Bodø-ordfører, Odd-Emil Ingebrigtsen, foreslår de tre representanter fra Nordland til det nye styret i Helse Nord.
– Klart det har betydning hvor de kommer fra. Vi har ingen påvirkning her, men har skrevet brev der vi mener at Nordland, som har 50 prosent av befolkningen i Nord-Norge, bør være sterkere representert, sier Eggesvik til Avisa Nordland torsdag.
Bakteppe: Kamp om helsetilbudet i Nord-Norge
9. januar skal styret i Helse Nord avgjøre om utkastet om ny funksjonsdeling i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord, skal ut på høring.
Forslaget fremmes av direktøren i Helse Nord, Marit Lind, og rammer Nordland hardt:
- I tillegg til å fjerne akuttkirurgi i både Lofoten og Narvik, foreslår Lind å fjerne keisersnitt beredskapen i Lofoten og nedgradere fødeavdelingen i Narvik.
- På Helgeland foreslår hun å fjerne to av tre akuttsykehus, og etablere ett felles sykehus for regionen.
- I tillegg varsler direktøren en mulig ny utredning om fordeling mellom Bodø og Tromsø i kapasitet på nyfødtintensiv og hjertekirurgi (PCI).
Styret i Helse Nord er satt sammen av representanter fra fylkeskommunene i nord, Sametinget og ansatterepresentanter.
Det er i fordeling av fylkesrepresentanter at fylkesrådsleder i Nordland mener en slik skeivhet bør rettes opp:
– Vi ser at i hvert fall i forhold til folketallet så kunne det vært en annen sammensetning, sier Svein Eggesvik til NRK.
Halve befolkningen – to av seks representanter
Til tross for at det sittende styret skal avgjøre om Linds forslag skal ut på høring på et styremøte 9. januar, så vil nytt styre bli innsatt før 16. januar, får NRK opplyst.
Dagens styre ledes av Renate Larsen fra Rebbenesøy i Troms. Rune Rafaelsen fra Finnmark er nestleder.
I tillegg sitter to styrerepresentanter fra Troms og Finnmark, sammen med to representanter fra Nordland.
Henrik Olsen fra Troms, er Sametingets representant. Ansatte velger egne representanter.
Dette gir følgende befolkningsfordeling bak hver representant:
- Nordland har i dag omtrent 243.000 innbyggere – og har 121.500 innbyggere for hver representant.
- Troms og Finnmark har omtrent 243.000 til sammen – og har 60.750 innbyggere for hver representant.
- I det samiske valgmanntallet er det 23.488 personer – er representert med én representant.
Fylkesrådsleder i Nordland understreker samtidig at han ikke frykter at mangel på representasjon vil påvirke styrebehandling av høringsforslaget 9. januar:
– Nei, jeg er ikke redd for det, for jeg regner med at vi har et profesjonelt styre der man tar ansvar for hele Nord-Norge.
– Det som vi har vært veldig tydelige på fra Nordland side, er at det ikke er aktuelt å legge ned akuttfunksjoner eller fødetilbud i Lofoten og Narvik, understreker Eggesvik.
Han understreker også at han ha registrert at det også foreslås å kutte i psykiatritilbudet i Troms og Finnmark.
Troms: – Største by i nord er Tromsø
Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen, mener sammenligningen av folketall er en feilslutning:
– Skal man følge argumentasjonen om at de som har størst befolkning skal ha mest, bør det også få betydning for prosessen i behandlingskapasitetene mellom de største sykehusene i Nord-Norge.
– Den største byen i Nord-Norge er Tromsø, sier Torbergsen.
Hun peker også på at hovedkontoret for Helse Nord-foretaket ligger i Bodø:
– En slik debatt kan gjerne åpne for en relokalisering til Tromsø.
Fylkesråden i Nordland mener Torbergsen får stå for egne uttalelser:
– Vi har kun kommet med et forslag på at man kan se på styresammensettinga og ønsker å diskutere dette, sier Eggesvik.
Han legger til:
– Det er et innspill. Ikke noe mer enn det.
Finnmark: – Da må vi avgi til Nordland
Hans-Jacob Bønå (H) er fylkesordfører i Finnmark. De har kommet ganske uskadd fra høringsrundene.
Han sier han har forståelse for at Nordland ønsker flere representanter i Helse Nord-styret, og at de ønsker å bruke folketallet for å begrunne det.
– Samtidig: Skal Nordland øke antall representanter fra to til tre, så er det vi som har lavest folketall som må avgi en representant. Det er jeg uenig i, sier Bønå.
Bønå har selv representert Finnmark i styret i Helse Nord, og mener fylkesfordelingen har hatt lite å si for styrevedtakene i styremøtene:
Han peker på at dette mer eller mindre er et konsensusutvalg. Forslag til vedtak diskuteres grundig og man blir som oftest enig om vedtakene, mener han.
Eggesvik i Nordland har forståelse for at Finnmark frykter å miste representasjon.
– Jeg synes det er en grei kommentar fra Bønå, og har ikke noe kommentarer til det han har sagt. Vi bare peker på hva vi ønsker oss, sier Eggesvik.
Oppnevner nye styremedlemmer
Før 16. januar utnevner helse- og omsorgsministeren nye styrer for alle Helseforetakene.
– Nye styrer vil bli oppnevnt før krav for 2024 blir gitt, altså før 16. januar når statsråden holder sin sykehustale. Departementet vil sende ut innkalling til foretaksmøte én uke før møtet avholdes, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet til NRK.
Et nyvalgt styre i Helse Nord vil derfor gjennomføre endelig behandling, etter høringsrundene, 25. april.
Helse- og omsorgsministeren og regjeringen vil gjennomføre sluttbehandlingen av Helse Nord-prosessen trolig før sommeren.