Kommentar

Byene brølte tilbake

Bygda har brølt, men det er skriket fra storbyene som endrer norsk politikk mest.

g9APsOT5QLA

Storbyvelgerne stemmer på partier som tilbyr radikale løsninger innen klima og fordeling, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er ikke lenge siden distriktsopprøret i det langstrakte Norge vi er så glade i, var den store politiske strømningen.

Alt var rigget for at avmakt, protest og reformtrøtthet fra bygda skulle skylle inn over hovedstaden og forandre det politiske Norge på en måte vi aldri hadde sett siden EU-kampen.

Dette er fortsatt en maktfaktor, men nå skal det handle om noe annet:

Valgnatta vil det være unge, radikale velgere med høyere utdanning i storbyene som har flokket seg om SV, Rødt og MDG som endrer Stortinget mest.

Gjennomsnittet av de nasjonale meningsmålingene publisert denne uken viser at:

  • Senterpartiet får 2 flere politikere på Stortinget enn i dag.
  • Sv, Rødt og MDG får til sammen 22 flere politikere på Stortinget enn i dag.

Det kan de i all hovedsak takke storbyvelgerne for.

  • Les mer om grunnlaget for beregningene i grafikken nederst i saken.

I Oslo vil i underkant av hver tredje velger stemme til venstre for Ap i økonomisk politikk.

Ett radikalt klimaparti, ett radikalt fordelingsparti og ett parti som kombinerer begge strømningene appellerer i storbyene, særlig i hovedstaden.

Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Une Aina Bastholm under partilederdebatt på Arendalsuka

In i byene: SVs Audun Lysbakken, Rødts Bjørnar Moxnes og MDGs Une Bastholm fra NRKs partilederdebatt i Arendal.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det endrer norsk politikk og det viser at de store, brede partiene i Norge ikke har forstått byvelgernes utålmodighet, kompromissløshet og liberale holdninger godt nok.

Derfor skapes det et nytt rom for de tre partiene på venstresiden og partiet Venstre. Melby vil sannsynligvis kunne takke de største byene og Oslo og Akershus i særdeleshet hvis partiet kommer over sperregrensen.

Disse endringene har kraft i seg til å prege det politiske Norge i flere år fremover.

Og skulle storbyene og resten av landet være på økende politisk kollisjonskurs, vil de prege de fleste partiene internt. Kanskje mest Arbeiderpartiet.

Støres balansegang

Aps nærmest statsbyggende periode bar preg av by og land, hand i hand. Det er fortsatt en ledestjerne for partiet som styrer Oslo og sannsynligvis snart også landet.

Radikaliseringen i byene rammer Ap på både kort og lang sikt.

zCGsureLG30

Ikke helt på skinner: Trikkefører Støre har plass til flere storbyvelgere ombord.

Foto: NTB

På kort sikt bidrar økningen til Rødt og MDG til at Støres regjeringsalternativ Ap+SV+Sp ikke sikkert får flertall. Både Rødt, MDG og SV stryker seg dessuten på Aps bekostning.

Velgervandringen til venstre for Ap er et uttrykk for at sosialdemokratiet ikke er en like stor samlende kraft på venstresiden.

Og i byene vil folk ha helt andre løsninger, bråere endringer og mer konfrontasjon enn Aps styringskultur har stått for i generasjoner.

På kort sikt vil altså det at Rødt, MDG og SV styrker seg påvirke hvilken regjering Støre kan danne og hva slags politikk den regjeringen kan føre.

Det mumles allerede om en Oslo-modell nasjonalt. Der er Sp ikke med, MDG er i byråd med Ap og SV. Rødt på utsiden trengs for flertall og er budsjettpartner.

Nasjonalt er Moxnes klar til å ta samme rolle, med konkrete krav på noen kjernepunkter. MDG fremstår mindre fremmed for å gå inn i regjering, men stiller tøffe ultimatum som i praksis kan gjøre det umulig.

Skulle SV regjere med Støre, mens MDG og Rødt med flerpersons-grupper på Stortinget kan fremme fordelingspolitikk og miljøpolitikk SV må stemme mot, vil det gi et krevende landskap for en ny regjering.

På lengre sikt bidrar denne endringen i det politiske landskapet til at Ap må tenke nytt om seg selv når partiprogrammet i 2025 skal skrives. I den grad de tør og evner.

De siste årene har vi vært vitne til et Arbeiderparti som smertefullt har skyndet seg langsomt i klimapolitikken. Nå svarer storbyvelgerne at de vil ha mer kraftfull klimapolitikk enn Ap tilbyr.

Ap gikk mot regjeringens forslag til rusreform. Støre vippet Aps landsmøtesal den veien, men Oslo Ap og sentrale storbypolitikere ville det annerledes. De visste hva som ventet Aps valgkamp i byene, og kan ha fått rett.

Det vil komme flere slike slag, hvor Støre må navigere og lese partiet som så oppriktig vil bygge bro mellom by og land.

Hvordan partiet evner å balansere i slike spørsmål hvor progressive, liberale, radikale byvelgere står på spill, blir spennende å se.

Selvsagt har det en nedside for Ap hvis distriktsvelgerne ofres for å tette lekkasjen til de mer radikale partiene. Koalisjonen er skjør.

Alder og utdanning og bosted henger sammen

Det er ikke unikt at politiske, så vel som andre trender starter i byene. Det er heller ikke unikt at storbyvelgere stemmer annerledes enn landet for øvrig, eller at hovedstatsvelgerne skiller seg spesielt ut.

ry3qxdGd9BY

Kan bli valgvinner: På enkelte målinger er Lysbakkens SV partiet som går mest frem fra forrige valg.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Forskjeller i inntekt, helse, levekår er merkbare i byene, ofte vel så store mellom ulike områder i samme by, som mellom by og land. At folk bor i nærheten av folk som er like dem selv, kan være positivt. Samtidig kan forekomsten av ulikhet i byene gi en forståelse av hvorfor storbyvelgere forventer og forlanger kraftfulle og radikale politiske svar.

En Cicero-undersøkelse viser blant annet at de som bor i Oslo og Akershus er mer «klimaopptatte, bekymret og handlingsvillige» enn andre nordmenn.

Dette kan forklare at både SV, MDG, Rødt og Venstre gjør det godt i storbyene og hovedstaden spesielt.

Samtidig spiller alder og utdanningsnivå inn på hvem som bor i byene og dermed også hva storbyvelgerne som befolkning stemmer.

De radikale partiene har overvekt av unge og godt utdannede totalt sett, uavhengig av bosted, men disse faktorene forsterker altså hverandre. Det er å håpe at den store valgundersøkelsen ser nærmere på dette.

Høyres utfordring

«Å vinne byene» har vært en viktig del av Høyres gjenreisning etter valgnederlaget i 2005. Fremvekst i store og mellomstore byer over hele landet var viktig i kommunevalget i 2011 for å blant annet berede grunnen for Solbergs statsministerperiode fra 2013.

Nærmest som et speilbilde kan Høyres tap av mange byer i 2015 og 2019 være et frampek på at Høyre taper makten i år.

Høyre er som Ap avhengig av å knekke storbykoden igjen. Da brølet fra bygda ble for stort, måtte de store partiene vise muskler i distriktspolitikken. Det åpnet et rom for SV, Rødt, MDG og Venstre i byene.

Skulle brølet fra bygda og skriket fra storbyene ha noe til felles, er det at det er snakk om store forventninger og utålmodighet.

En ny regjering må forholde seg til begge deler.

  • Se NRK-serien Brølet fra bygda
Når fødeavdelingen legges ned i Kristiansund, brer sinnet seg blant gravide. Reiseveien er over fire timer. Rekker de frem i tide?

Når fødeavdelingen legges ned i Kristiansund, brer sinnet seg blant gravide. Reiseveien er over fire timer. Rekker de frem i tide?