Hopp til innhold

Knapt rødgrønt flertall i Finnmark – Nordkalottfolket rykker fram

Selv om Senterpartiet ligger med knekt rygg, er det et knapt rødgrønt flertall i Finnmark få dager før valget. Men det er Nordkalottfolket som fosser fram og er den store vinneren.

Magne Ek

OPPTUR: – Det er helt fantastisk, sier listetopp Magne Ek om at Nordkalottfolket er femdoblet siden forrige valg.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Det er tre klare trekk i meningsmålingen som Norstat har gjort for NRK:

  • Senterpartiet har gått på en stjernesmell. Bare en tredjedel av velgerne deres har holdt ut med dem i fire år.
  • Nordkalottfolket har voldsom vind i seilene og er nesten femdoblet.
  • Arbeiderpartiets tilbakegang er like stor som den samlede framgangen til Høyre og Frp.

Meningsmåling finnmark 2023

Målingen er sammenlignet med valgresultatet i 2019 for regionen Finnmark.

PartiOppslutningEndring
20,9%
−8,5
14,6%
+5,1
13,4%
−0,2
13,4%
+10,5
12,5%
+4,5
8,7%
−15,4
6,3%
+3,0
2,5%
−0,9
2,2%
+2,2
1,6%
−1,3
1,6%
−0,5
2,3%
−1,4
Klikk på partisirkelen for å se hele partinavnet. Basert på 597 intervjuer gjort i perioden 4.9.19–6.9.23. Feilmarginer fra 0,9–4,1 pp. Kilde: Norstat/UiT

Ved et kafébord i gågata i Alta sitter Knut Andersen sammen med gamle kompiser. Han kommer rett fra stemmelokalet hvor Nordkalottfolket fikk enda en stemme.

– Jeg mener at Nordkalottfolket jobber for samer, kvener og nordmenn. For meg er det viktig for det er vi som bor her, forklarer Andersen om bakgrunnen for sin stemmegivning.

Knut Andersen (t.v) ga i dag sin stemme til Magne Ek og Nordkalottfolket.

Knut Andersen (til venstre) ga i dag sin stemme til Magne Ek og Nordkalottfolket.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

– Ikke samefiendtlig

Nordkalottfolket har fått mye oppmerksomhet for kravet om at finnmarkinger i større grad skal behandles likt, uavhengig av språkferdigheter, næring og etnisitet. Det betyr blant annet at alle må få bruke snøskuter og terrengkjøretøy på samme måte som reindrifta får lov til i dag.

Budskapet har blitt oppfattet som samefiendtlig. Det avviser listetopp Magne Ek bestemt.

– Vi trekkes frem av posisjonen på Sameting som den store, stygge ulven i det meste. De påstår at vi skal legge ned reindrifta, og vi skal ødelegge den samiske kulturen, og det er jo helt feil, sier Ek.

– Vi er opptatt av at vi må få ting inn i organiserte og bærekraftige former, og at det faktisk skal være mulig å leve her også som sjøsame med fiskebåt eller en dataingeniør med snøskuter, slik man kan leve som reindriftssame på vidda.

Hvis målingen treffer, kan Ek lede en gruppe på fem i det nye fylkestinget.

Han erkjenner at partiet ennå ikke er stuerent i alle miljøer.

– Jeg møter folk fra Kautokeino som sier at de har stemt på Nordkalottfolket på Sametinget, men de tør ikke si det høyt.

Les også Blå bølge i Finnmark – tre av ti unge velger Frp

Viktor Esberg (V) og Even Nord (H)

Vil ikke trekke fram en hovedsak

Selv etter gjentatte spørsmål nekter Ek å trekke fram en hovedsak.

– De i Kautokeino er opptatt av noe annet enn de som bor på Sørøya, og vi må prøve å finne en middelvei som gjør at det blir bedre å bo i hele Finnmark, ikke bare i del av fylket. Vi er et parti for hele fylket.

Ek vil heller ikke plassere partiet på verken borgerlig eller rødgrønn side.

– Vi er nok midt imellom, og nå har vi sett de siste fire årene at vi har vært enige med posisjonen i enkelte saker, vi har vært enige med opposisjon i kanskje enda flere saker. Selv om vi ofte har stemt imot de forslagene som er kommet fra posisjon, så trenger det ikke å være store forskjeller som gjør at vi kunne ha stemt for det.

Ek vedgår at det vil være en drømmeposisjon å sitte på vippen, men vil ikke spekulere i makt og posisjoner før valgresultatet er klart.

420- og 132 kilo volts linjene på Sennalandet i Finnmark. 080823. 420 kv på Sennalandet.

Nordkalottfolket sier nei til å elektrifisere Melkøya, men vil ha kraftkabler videre østover fra Vest-Finnmark.

Foto: Stian Strøm

Skeptiske til vindkraft

Nordkalottfolket mener løsningen for elektrifisering av Melkøya er helt «bak mål». Derimot er de for ny kraftlinje til Øst-Finnmark.

Vindkraft står ikke høyt i kurs:

– I utgangspunktet er vi helt imot. Men vi ønsker ikke å si nei bare for å si nei. Kommer det en god sak på bordet som er godt undersøkt, og det er lokalt ønsket og ikke påvirker naboen, så må vi selvfølgelig se på det.

– Hva med gruvedrift?

– Det er også ting som man må se på fra sak til sak. Vi ønsker ikke å si nei hvis et lokalsamfunn roper og vet at det er redningen for kommunen. Da skal vi ikke sitte i Alta, Kirkenes eller Tromsø og si nei.

Heidi Anita Lindkvist Holmgren - Finnmark Sp.

Heidi Holmgren i Finnmark Sp kunne i dag fortelle folk i Vardø at havna skal få ny molo.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Velgerflukt fra Sp og Ap

Særlig Senterpartiet går mot et blytungt valg. To av tre som stemte på partiet i Finnmark for fire år siden er nå borte, ifølge meningsmålingen til NRK.

– Jeg tenker at her har vi mye mer å gå på, sier Finnmark Sp-leder Heidi Holmgren.

Hun får tallene presentert på kaia i Vardø. Der er hun i forbindelse med nok en lekkasje fra statsbudsjettet, som skal favne kysten av Finnmark godt. Men velgerne lengst nord biter tydeligvis ikke på at regjeringen drysser penger til diverse havneprosjekter tett opp mot valget.

– Jeg håper folk i Finnmark skjønner og ser at Senterpartiet jobber for en politikk som skal styrke hele Finnmark, og være med å på å skape levedyktige- og samfunnsrettede samfunn, sier Holmgren.

Om velgerne straffer partiet fordi regjeringen har gått inn for å elektrifisere Melkøya, viser hun til at Finnmark Senterparti er imot dette.

Heller ikke Arbeiderpartiet ser ut til å slippe velgerflukt.

– Jeg syntes det er veldig skuffende på alle mulig måter, så det er ikke noe annet å si om det, sier Linda Randal. Hun er partiets toppkandidat til fylkestinget i Finnmark.

Linda Randal

Linda Randal kan bli kommende fylkesordfører i Finnmark.

Foto: Anita Føleide / NRK

Hun tror diskusjonene om å elektrifisere Melkøya kan være en av årsakene til at en del av velgerne i nord snur partiet ryggen.

– Det er litt feigt å peke på en ting, men jeg tror nok det er en av grunnene ja, sier Randal.

Les også Politikerne kappes om å åpne vidda for mer kjøring: – Rart at det blir en valgkampsak

Lars Haukanes Krempig