Teknologien som tar livet av avgiftene

– Vi kan spare vanvittig mye penger, sier avdelingsdirektør Rune Foshaug i NHO.

Samtidig kan det føre til at mange mennesker mister jobbene sine.

Den handler om en ny måte å skape tillit mellom oss mennesker på. Teknologien har det kjedelige navnet blokkjede eller blockchain. Til tross for at det ikke høres spesielt spennende ut, har det potensial til å avskaffe de delene av staten som i dag har som jobb å være tillitsskapende mellomledd. I tillegg kan selv relativt nye tjenester som Spotify, Uber og Airbnb bli irrelevante.

– Mange sier at dette er det største siden internett. Det er en teknologi som kan ha like stor påvirkning på samfunnet som det nettet hadde fra midten av 90-tallet, sier Foshaug.

Forhatte avgifter

Hver gang du kjøper brukt bil eller hus, krever staten omregistreringsavgift, tinglysningsgebyr og/eller dokumentavgift. De er på toppen av lista over "Norges mest forhatte avgifter". Noe skal dekke reelle kostnader, noe er en måte å sikre inntekter i statskassa på. Bare driften av statens viktigste registre Brønnøysundregistrene med i underkant av 600 ansatte, koster over en halv milliard kroner hvert år. Blokkjede-teknologien kan overta jobben som staten gjør i dag.

– De tar avgifter for å dekke kostnader som det blir vanskelig å argumentere for når du kan ha sikker overføring på nettet uten noen tredjepart, sier Foshaug.

Poenget med bilregistre og eiendomsregistre er å sørge for at det ikke er tvil om hvem som eier en bil eller et hjem. Alle kjøp og salg registreres hos én part som alle stoler på. Du kan ikke selge naboens hus eller bil, og det høres kanskje ut som en god ordning. Men staten krever rundt 1 og 3 prosent av verdien for hver gang du kjøper eller selger. I tillegg til at det er dyrt, ligger opplysningene sentralt i ett register som gjør det teoretisk mulig for dyktige hackere å endre opplysningene.

– Med denne teknologien er det lett å verifisere hvem som har vært inne og gjort hva. Blokkjedene ligger lag på lag og du ser alle stegene som er tatt, forklarer Fosshaug.

Når to personer inngår en avtale kan informasjonen lagres i en kjede av blokker på nettet i stedet for i et sentralt register hos en bank eller hos staten. Blokkene inneholder informasjonen i avtalen og eventuelt tidligere informasjon om samme avtale. Når begge parter har godkjent opplysningene, krypteres de slik at ikke uvedkommende kan lese dem. Deretter sendes de ut på internett der blokken knyttes til lignende avtaler i en blokkjede på et nettverk av datamaskiner.

Sikrere enn banken

Fordi dataene lagres på flere maskiner, gjør det ingenting at én eller flere maskiner blir satt ut av spill. Datamaskinene sjekker også at informasjonen ikke er tuklet med. Hvis én av dem blir angrepet av noen som vil endre informasjonen, kan de andre maskinene oppdage det og gjenopprette dataene. Det er i sin natur tilsynelatende helt sikkert.

Bankene er de første som har merket konkurranse fra blokkjede-teknologien. Fram til nå har vi brukt banker som et sikkert mellomledd ved overføring av penger. Men med innføringen av den digitale valutaen bitcoin er det ikke lenger behov for en tredjepart.

Hverken banken din, mottakerens bank eller betalingssentraler kan kreve en del av kaka, ikke før du vil konvertere det til andre valutaer. Transaksjonene skjer direkte fra person til person, og man kan stole på at pengene ikke er forfalsket på grunn av blokkjedens innebygde sikkerhet.

– Tiltroen ligger i teknologien. Dette kan være det ultimate endelikt for transaksjonskostnader, og det er veldig mange mennesker som har sin jobb med å være mellommenn enten i offentlig sektor eller i bank og finans, sier Foshaug.

Vil miste jobben

Handelsavtaler som vanligvis kan ta ukevis, kan gjøres umiddelbart. Teknologien åpner for at folk kan låne og betale hverandre på tvers av landegrenser uten at banker, meglere, kredittkortselskap, faktureringsfirmaer, inkassoselskaper, jurister eller offentlige registre er involvert. Det eneste som trengs, er en tredjepart man kan gå til hvis det oppstår uenighet mellom de to som inngikk avtalen.

– Hvis noen ikke gjør opp for seg eller krever noe de ikke har krav på, trenger vi en "last resort". Det kan bankene gjøre, men også staten kan ha den rollen.

Når penger og avtaler kan flyttes uten tredjeparter, vil også mange som jobber med kundebehandling, administrasjon og andre støttefunksjoner kunne miste jobbene sine. Folk som jobber med regnskap og revisjon er ille ute.

– Revisorer og økonomer er på toppen av listen over folk som vil miste jobbene framover og blokkjede vil være den teknologien som gjør dem arbeidsledige, sier leder Jon Ramvi i selskapet Blockchangers som blant annet arranger månedlige blokkjede-møter i Oslo.

Svart økonomi kan fortsette

Han mener at hvis butikken du handler i går over til blokkjede-teknologi, kan både deres egne og kundenes regnskap fylles ut automatisk. Da blir det ikke lenger snakk om årlig innrapportering av regnskap, men månedlig, ukentlig eller på sekundet.

– Det gir mer innsikt og du kan få tips til hvordan du kan effektivisere livet ditt eller få bedre tilbud. Du kan skifte teleselskap flere ganger i løpet av dagen, sier Ramvi.

At teknologien også kan brukes til å anonymisere transaksjoner, har gjort bitcoin til en populær måte å unngå myndighetenes søkelys. Så lenge du kun betaler med bitcoin, er du i utgangspunktet anonym.

Men enn så lenge må du betale med vanlig valuta for å få tak i bitcoin, og disse handlene har blitt brukt til å spore svarte penger. Det er også utviklet metoder for å prøve å nøste opp brukernes identitet ved hjelp av omfattende overvåking. Norges Bank ser på teknologien og det er ikke utenkelig at bitcoin eller en nasjonal digital valuta blir hvermannsens betalingsform i framtida.

– Enten kan vi akseptere, som i dag, at noen kan stikke unna kontanter, eller at staten krever fullt innsyn i din digitale lommebok. Det er teknisk mulig, men er en politisk uting, sier Ramvi.

Flytende demokrati

Mye av det vi tar for gitt i dagens samfunn kan vi forkaste. For eksempel dagens demokrati. I dag fungerer valgordningen våre indirekte ved at vi møter opp på valgdagen, stemmer på det partiet vi er mest enige i, og lar partiene i praksis velge hvilke folk som skal ta avgjørelser for oss de neste fire årene.

Blokkjede-teknologien kan brukes i et mer direkte demokrati der du kan legge støtte eller fjerne den fortløpende til partier eller personer på Stortinget fra sak til sak. Du kan også velge å overlate stemmen din til en person du stoler, som igjen kan overlate den til noen de stoler på. Det kalles "flytende demokrati".

– Hvis du er den folk stoler mest på, kan du få oppslutning fra alle du kjenner. Så kan du velge å gi stemmen din videre til personer eller organisasjoner du stoler på.

Han tror det først og fremst til være aktuelt å ta utgangspunkt i dagens partier med valg hvert fjerde år.

– Overgangen mellom politiske engasjerte folk, organisasjoner og politiske partier vil viskes ut, og de 169 personene med flest folk i ryggen kommer på Stortinget. Miljøpartiet de grønne ville kanskje aldri ha blitt et parti fordi de heller ga stemmene sine til Bellona, sier Ramvi.

Målet med flytende demokrati, som ikke er ny ide, er at alle stemmer kan bli hørt. Blokkjede er teknologien som kan skape tillit til et valgsystem med kontinuerlig avstemming.

– Teknisk sett kan du ha folkeavstemning rundt enhver sak, men i praksis vil sofavelgerne gi stemmene sine til noen de har tillit til og bare trekke stemmen sin den gangen det kommer en sak de virkelig bryr seg om.

Ramvi ser for seg et system med foreløpig avstemning i Stortinget som ikke blir gyldig før man ser om de som stemte fortsatt har tilliten i befolkningen. Han nevner Irak-krigen som et eksempel. I stedet for å demonstrere i gatene, kan folk trekke stemmen sin og blokkere et vedtak.

– Da blir det ingen krig, sier Ramvi.

En døgnflue?

Bitcoin er den mest kjente bruken av blokkjede i dag. Men teknologien popper nå opp i mange andre konkrete prosjekter.

• Sosiale nettverk der du får betalt for å legge ut innhold eller trykke engasjere deg.
• Helsesporing der medisiner eller dine egne helsedata kan lagres på en sikker måte.
• Fildeling der du får betalt for filene du deler i et nettverk som blir en fordelt serverpark for lagring og streaming.
• Lagring av flyktningers informasjon som sikrer raskere og tryggere behandling av folk på flukt.
• Strøm fra solcellepanel som kan spores som gjør det enklere for den som har et solcellepanel på taket å selge og den som vil kjøpe grønn strøm.
• Spill som bruker blokkjede for å lage den virkelige verden om til et spill med virtuelle ressurser som kan brukes i den ordentlig verden og som er dine og bare dine.
• Musikk der artisten får betalt hver gang du spiller låten.
• Kvitteringer som ingen kan jukse med
• Taxitjenester som ikke drives av en sentral aktør som Norgestaxi eller Uber, men der sjåførene er en del av et nettverk som drifter seg selv.
• Lån av penger direkte fra andre personer
• Utleie av rom eller leilighet som erstatning for Airbnb eller hoteller.
• Digitalt ID som beviser hvem du er.
• Alternativer til børsene for handel med verdipapirer.
• Informasjon fra dingsene dine med sensorer kan lagre data trygt i Tingenes internett
• Forsikring om at smykker eller luksusvarer er produsert etisk riktig og ikke er forfalsket.
• Digitalisert stat som tilbyr de samme tjenestene som de tradisjonelle statene.
• Eiendomsregister på som lagres på blokkjede (blir testet ut i Sverige).

En av de virkelige store anvendelsene er smarte kontrakter, der avtaler lagres som én kopi, er tilgjengelig for alle som trenger dem og ikke kan endres i ettertid. De kan også utløse hendelser automatisk når noen krav er oppfylt. Det gjør for eksempel at du kan se at telefonen du kjøper ikke er produsert med barnearbeid og at materialene og energien som er brukt ikke kommer fra forurensende industri. Det gjør også at den som produserer telefonen kan få transporten automatisk når mange nok telefoner er klar og få betalt idet telefonen forlater fabrikken.

All oppmerksomheten teknologien har fått, gjorde at blokkjede havnet på analyseselskapet Gartner sin oversikt over overhypede teknologier i sommer.

– Nå er det en hype og det kommer til å komme artikler om at blokkjede er en døgnflue, akkurat som det gjorde med internett. Folk var i ekstase i starten, men så skuffet det i en periode, sier Ramvi.

En samfunnsrevolusjon

Internett ble tilgjengelig for folk flest i på midten av 90-tallet. Det tok rundt ti år før de store revolusjonene som Youtube, sosiale medier og Wikipedia tok av. Ramvi mener det vil kunne ta flere tiår før vi får oppleve den store blokkjede-revolusjonen.

– Jeg tror vi vil se at blokkjede går inn i enhver industri og i alle deler av livet vårt. Enten kommer de etablerte institusjonene til å ta i bruk teknologien til å effektivisere seg selv nok, eller så kommer grasrota til bruke det og fjerne institusjonene.

Ramvi mener det blir en kamp mellom de etablerte og folk som omfavner delingsøkonomien. Slik kampen var mellom det kommersielle Microsoft Windows og den åpne utviklingen av Linux, kan vi ende opp med begge deler, eller at er av partene står igjen som vinner.

– Dette er absolutt en disruptiv teknologi. Spørsmålet er om de mest utsatte vil tørre å eventuelt skyte seg selv i foten nå, eller om de vil vente til samfunnet endrer seg og dø.

Selv er Ramvi hyret inn som konsulent for en av de alle mest utsatte bransjene, nemlig bankene. På vegne av DNB jobber han i en internasjonal gruppe med 80 sentralbanker og storbanker som sammen prøver å finne ut hvordan de kan bruke teknologien selv. Kanskje er det et skudd i foten å utvikle en teknologi som gjør at lån og pengeoverføringer strengt tatt gjør mellomleddet "bank" unødvendig.

Hva skal banken gjøre for meg i framtida?

– Spørsmålet treffer spikeren på hodet. Bankene som de fleste andre bedrifter vil bli mindre. Noen av dem vil spesialisere seg på bare forbrukerlån og dermed kunne gi de beste rentene. Andre vil forsøke å være fullverdige banker og da må de finne ut hvordan de kan gi oss verdi, sier Ramvi.

Folkefinansiering via tjenester som Kickstarter, Indiegogo og Fundly, der folk kan søke andre mennesker om penger for alt fra å produsere et flyvende mobiltelefondeksel til å få støtte til sykehusutgifter, er en alternativ måte å få finansiering.

– Det er en måte å hoppe over bankene på allerede, men også folkefinansieringsplattformene har en kostnad. Den kan du fjerne hvis vi ser for oss at vi kan låne direkte ved hjelp av blokkjeder, sier Rune Foshaug i NHO.

–​ En annen ting er at låne- eller aksjebasert folkefinansiering ikke er tillatt i Norge, noe det bør bli, fortsetter Foshaug.

Men NHO-direktøren for forskning, innovasjon og digitalisering har liten tro på at samfunnet i framtida bare vil bli drevet av teknologiske nettverk som blokkjede, eller plattformer for folkefinansiering og delingsøkonomi uten at eksisterende selskaper vil tilpasse seg og selv bruke teknologien.

– Man skal aldri undervurdere bedriftenes evne til å posisjonere seg og ta i bruke disse teknologiene selv, både for å kutte kostnader og til å prøve å tjene penger.

Suksessen til store selskap er at de er nettverk av mennesker som kunne konkurrere ut små bedrifter ved å drive mer effektivt. Blokkjede-teknologien er distribuert blant brukerne og kan ifølge de største tilhengerne effektivisere bort hele selskapsstrukturen og gjøre at vi ikke trenger sjefer lenger.

Et spørsmål om tillit

Ramvi mener selskapene og det offentlige fortsatt har en mulig til å ikke bli irrelevante, ved å utnytte private blokkjeder i stedet for å overlate driften til offentlige tilgjengelige nettverk fordelt blant alle brukere.

– Bankene og IBM vil ha private blokkjeder. Da kjøper du teknologien av IBM og kjører den på en sentral server og inviterer parter du har tillit til, sier Ramvi.

Han mener bankenes rolle kan bli å stemple smarte kontrakter eller kontrollere at pengene du får ikke er skitne penger. Om statens registre vil bli effektivisert bort av blokkjeder, mener han det vanlige folk som avgjør.

– Vi kan absolutt erstatte Brønnøysundregistrene, men noen må fortsatt gå god for at dataene man legger inn er riktig. Så etaten vil nok fortsatt eksistere, men med sannsynligvis med færre ansatte. Enten sier staten at de vil bruke blokkjede for å effektivisere, eller så velger befolkningen en løsning som de stoler mer på.

Det handler i bunn og grunn om tillit. Om du stoler på papirene du kan få på sekundet fra en blokkjede, i stedet for å vente til neste år med å få oppdatert informasjon fra et offentlig register – et register du i tillegg må betale for. Det handler om du vil registrere bilen din tilnærmet gratis eller betale for det. Og så handler det om arbeidsplassene som forsvinner hvis begge svarene er ja.