NRK Meny
Normal

Vind kan dekke Norges energibehov 20 ganger

Men forskerne er uenige om de sosiale kostnadene ved vindkraftutbygging og hvem som blir taperne når uberørt natur blir ødelagt.

Vindturbin NTNU

Vindturbiner testes i småskala i NTNUs vindtunnel.

Foto: Geir Mogen / NTNU

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Vindkraft på land har potensial til tre ganger så mye energi som dagens vannkraft.

– Den kan teoretisk dekke 20 ganger dagens energibehov i Norge, sier professor Tore Undeland ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU.

Elbil kan lades fra vann- og vindkraft. Nesten 100 prosent av energien utnyttes av en typisk el-bil. En typisk bensinbil sender derimot 80 prosent av energien rett ut.

– Utslipp av klimagasser må kuttes med energiøkonomisering og ved å fase inn CO2-fri fornybar og evigvarende energi, sier Undeland.

– For å verne naturen må vi tåle at vindparker reduserer naturopplevelsen for noen.

Offshore vindkraft gir mest energi

Vindparker kan bygges både på land og offshore. Til nå er det bygget landbaserte vindparker og bunnfaste vindturbiner på grunt vann, som Norge har mye av.

Fordelen med offshore vindkraft er at dette gir mye mer energi enn landbasert vindkraft.

Ulempen med offshore vindkraft er kostnadene ved utbygging.

– Teknologien for offshore vindkraft er overførbar fra offshore oljeutvinning, sier Undeland.

Han forsker på tilpassing av strøm og spenning fra generatorer i offshore vindturbiner slik at det kan høstes maksimal energi fra vinden.

Kraftelektronikk er også avgjørende for å overføre strøm fra offshore vindturbiner til land.

Tore Undeland

Professor Tore Undeland forsker på elektronikk i vindturbiner, og besøker her Smøla vindpark.

Foto: NTNU

Vann og vind sammen

Vannkraft er billigere enn vindkraft, men det meste av Norges vannkraftressurser er bygget ut.

– Skal vi ha større andel fornybar energi må det være fra vindkraft, slår Undeland fast.

Han mener vannkraft (dammer) og vindkraft (turbiner) fungerer godt sammen. I en uke med lite eller ingen vind, kan vi heller produsere mer strøm fra vannkraft . Når det uken etter er mye vind, kan vi redusere vannkraften og heller spare på vannet i dammene.

– Dammene fylles i vårløsningen. Vannkraft er derfor mer avhengig av sesong og lagring av energi enn vindens ukesykluser.

Norge bygger vindkraft utenlands

Norges kyst og landareal gir oss best forutsetninger for vindkraft i Europa.

Men 15 EU-land har større andel vindkraft enn Norge. Særlig Tyskland investerer mye i vindkraft og solkraft, men også Spania, Danmark, Storbritannia og Sverige satser stort.

Statoil og Statkraft bygger mer offshore vindkraft i England enn i Norge, og ved Østersund bygger Statkraft tre store vindparker.

– Det gjør de fordi prisen på strøm og subsidiene er høyere i England og Sverige enn i Norge. Sverige har 20-25 prosent bedre økonomiske vilkår for vindkraft enn Norge, sier Undeland.

Statoil har også utviklet Hywind, verdens første fullskala flytende vindturbin, som har vært i drift utenfor Karmøy siden 2009.

Subsidiert vindkraft i overgangsperiode

I Norge taper vindkraftutbyggerne penger uten subsidier. Men å få ned prisen på vindkraft er ikke så enkelt.

Ti prosent sterkere og litt billigere blader på vindturbinene gir litt billigere kraft.

Undeland mener det er for sent for Norge å bygge en stor fabrikk for å lage vindturbiner.

– Men vi kan være underleverandører, utvikle spesialskip for offshore vindkraft og være gode på prosjektering og drift.

– Vi kan ikke kreve av vindkraftutbyggere at de skal tape penger for at Norge skal nå klimamålene. På vegne av samfunnet må staten derfor subsidiere vindkraft i en overgangsperiode, slår han fast.

Vindkraft har sosiale kostnader

Professor Anders Skonhoft.

Anders Skonhoft.

Foto: NTNU

Professor Anders Skonhoft ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU, har også sett på vindkraftutbygging og subsidier. Han har et annet syn på saken.

– En utbygger av et vindturbinanlegg får direkte støtte etter hvor mye energi som blir produsert ved anlegget, sier han.

– De etablerte kraftprodusentene betaler for subsidiene, altså de grønne sertifikatene. Men i neste omgang får forbrukerne høyere strømregning.

Skonholft mener at det blir vanlige folk som setter pris på natur, må bære kostnadene og ulempene når uberørt natur blir ødelagt.

Dette kaller han sosiale kostnader ved vindkraftutbygging.

Miljø også i samfunnsregnskapet

– Subsidiering av norsk vindkraft gir store samfunnsøkonomiske tap. Regnskapene tar ikke i betraktning at naturen bygges ned og at naturområder settes av til vindparker, sier Skonhoft.

Men på samme måte som en bedrift må vurdere alle inntekter og utgifter, mener han at også miljøkostnader må være med i samfunnsregnskapet når vi vurderer å bygge ut vindparker.

– Politikerne vil vise handlekraft i klimasaken, men forstår ikke hvordan kraftutbygging fungerer. De ser ikke at fortjenesten fra utbygging av vindkraft går til private, mens kostnadene er sosiale, fortsetter han.

Utbyggere av vindkraft, grunneierne og kommunene gjennom eiendomsskatt tjener på utbygging.

En utbygger som eksempelvis Trønderenergi får subsidier. Noe av fortjenesten går til grunneier, og noe betales i eiendomsskatt til kommunen.

– Derfor støtter grunneier og også ofte kommunen utbygging.

Vindkraft ingen effekt på klima

Eivin Røskaft

Eivin Røskaft.

Foto: NTNU

Stortingets klimaforlik (2008) sier at Norge skal kutte klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå.

Skonhoft mener utbygging av vindkraft ikke har effekt på klimaet.

– For det første vil ikke bygging av vindparker erstatte forbrenning av olje og kull, rett og slett fordi Norge ikke produserer elektrisitet ved å forbrenne olje og gass.

– Hvis Norge selger vindkraftenergi til Europa, får det heller ikke klimaeffekt. Produksjon av energi i EU har et felles kvotesystem, og Norge er underlagt dette systemet. Mer fornybar energi fra Norge betyr derfor at andre vil produsere mindre fornybar energi så lenge denne energien ikke er konkurransedyktig med for eksempel kull.

Høyere kostnader og lavere og bindende kvoter for ikke fornybar energiproduksjon er derfor det eneste som kan hjelpe for klimaet, ifølge Skonhoft.

– Høyere kostnader vil også motivere til å utvikle teknologi for fornybar energi. Markedet fungerer her, avslutter han.

Fugler og vindparker

– Vindparker er ikke så miljøvennlig som tidligere antatt, sier professor Eivin Røskaft, Institutt for biologi ved NTNU.

– Store og tyngre fuglearter som havørn, sjøfugl, svaner og skogsfugl vil kollidere mer på grunn av vindturbiner og høyspentledninger.

De store fugleartene er mest utsatt i vindparker fordi de ikke kan manøvrere raskt unna når de kommer for nær turbiner og høyspentledning.

– Dette kan vi si fordi det er forsket på ørn på Smøla i Trøndelag som har vindparker. Ørnene er påvirket av vindparkene.

Også hekkeplasser er utsatt. Med vindparker i hekkeområder eller der artene er sjeldne, er det fare for at det går ut over populasjonene.

– Offshore vindkraft har samme effekt på fuglene som landbaserte vindparker. Ute på havet er bestandene av sjøfugl spesielt utsatt. Sjøfugl er relativt tunge i forhold til størrelsen, og har derfor dårlig evne til å manøvrere når de flyr inn i vindparker.

Andre arter som kan bli påvirket av vindparker, er flygende arter som flaggermus og muligens større insekter som sommerfugler.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler søknader om konsesjon til utbygging av vindparker. Avslag kan ankes til Olje- og energidepartementet. Der sa de nylig endelig nei til 75 gigant-vindturbiner på Sleneset i Nordland, hovedsakelig på grunn av Norges og trolig Europas største bestand av hubroer, en sterkt truet fugl på Norsk rødliste (2010).