Vil avsløre overgripere på nett

Ny teknologi kan avsløre kjønnet, alderen og sinnsstemningen din utfra hvordan du skriver på tastaturet. Det kan gjøre chatterom tryggere for barn.

Chat på mobiltelefon med spørsmål om nakenbilder

Politiet opplever en kraftig økning i antall saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn på nett. Forskere ved NTNU er i gang med å utvikle ny teknologi som kan avsløre hvem som egentlig står bak et kallenavn.

Foto: Stefan Reiss / NRK

Janne:
Hvem er du?
hans E:
Jeg er erik og du er veeeeeldig søt
Janne:
I klassen?
hans E:
Kan ikke si det får ikke lov av mamma da
hans E:
men kan jeg ikke få se deg mer da? J jeg liker deg men er du sånn sjenert da?

Dette er bevis i en straffesak ført av politiet i Trøndelag. «HE» er egentlig en mann i 60-årene og «J» er ei unge jente.

Ifølge politiet er grooming på nett, altså at en voksen person avtaler et møte med et barn i den hensikt å begå et seksuelt overgrep, et stort og omfattende problem. Politet jobber mye med forebygging men ser at de trenger flere verktøy. Det er her forskere ved NTNU kommer inn. De er i gang med å utvikle ny teknologi som kan avsløre hvem som egentlig står bak et kallenavn.

– Vårt mål er å beskytte barn, og å gjøre anonyme chatterom tryggere, sier professor i biometri ved NTNU, Patrick Bours.

Patrick Bours

Patrick Bours tror de kan lage et system som har over 95 prosent sikkerhet, om de får nok og god nok data

Foto: Ketil Flatøy / NRK

Prosjektet er et samarbeid mellom Bours og Dorothee Beermann, professor i språkvitenskap ved NTNU. Den nye teknologien går ut på å kombinerer biometri, som er måling av biologiske mønster, og språkvitenskap.

Sikre resultater

Hvordan vi skriver en tekst er et biometrisk kjennetegn, det er unik for hver enkelt av oss. Ved å se på hvordan en person skriver på et tastatur kan forskerne identifisere for eksempel kjønnet, alderen og humøret til en person.

– Måten du taster på avslører deg. Vi måler når en tast blir trykket ned og kommer opp igjen, og dermed hvor lenge tasten er nede. I tillegg til hvor lang tid det går fra den ene tasten går ned til den neste, sier Bours.

Språkvitere ser på hva vi skriver om, hvordan vi formulerer oss og hvilke forkortelser vi bruker. På den måten kan de avsløre kjønn og alder.

– Ved hjelp av kunstig intelligens klarer datamaskinene å finne mønster. Det gjør at vi klarer å skille på om en tekst skrevet for eksempel av ei på 14 år og en på 32 år.

NTNU-forskerne ser for seg at den nye teknologien kan installeres i chatterom, på sosiale medier og kanskje brukes i politietterforskning.

– Hvis noen utgir seg for å være noen de ikke er kan de bli utestengt fra nettsamfunnet, og om noen er for ung vil det bli oppdaget, sier Bours.

Nå jobber forskerne med å legge inn tekster skrevet av jenter, gutter, kvinner og menn i alle aldre. Kvinner bruker ofte flere ord, mens menn kan være mer direkte og alt dette avhenger av alder og sosial status. Forskerne legger inn tekster med kjent avsender så er det opp til datamaskinen å finne mønster.

– Med nok datamateriale kan vi trinn for trinn utvikle metoden slik at vi kan analysere tekst der vi ikke vet kjønn og alder fra før, sier Bours.

hans E:
men vil se deg når du er alene da
Janne:
Ja jeg er alene
hans E:
kan du gå på bade alene da? får du lov? eller på romme ditt alene. får du lov da?
Janne:
Ja
hans E:
ringer du meg når du er alene? vil se deg masse da

Vil dele informasjon

Ivar Friheim, avsnittsleder for digitalt politiarbeid i Trøndelag, sitter med mengder av chattelogger fra straffesaker. Disse ønsker forskerne ved NTNU tilgang til. Ved hjelp av chattelogger skrevet av noen med tiltrekning mot barn kan nemlig forskerne lære datamaskinen å gjenkjenne hvordan kvinner og menn med uærlige hensikter skriver.

Ivar Friheim

Ivar Friheim i politiet, er veldig positiv til den nye forskningen og mener de er nødt til å tørre å prøve ut nye metoder for problemet er enormt.

Foto: Politiet

– Vi har hatt flere møter med Bours. Vi sitter med mye data fra straffesaker som absolutt vil være nyttig for å utvikle ny teknologi, men siden dette er bevis i en straffesak er det ikke bare bare å gi det til en tredjepart.

Politiet ønsker å hjelpe og er i gang med å sjekke ut hvordan de kan få de til. Det mener forskerne er helt essensielt for at programvaren skal være i stand til å avsløre overgripere.

– Vi trenger å vite hvordan en pedofil uttrykker seg om teknologien skal fungere optimalt. Det er viktig at datamaskinen finner mønster i slike tekster, sier Bours.

Trenger flere verktøy

Ifølge Friheim klarer ikke han å se hvordan de kan bruke den nye teknologien i dagens etterforskningsmodell, men all forskning på området er nyttig i et samfunnsmessig perspektiv. Han mener politiet er nødt til å tørre å prøve ut ulike metoder for å angripe det store problemet.

– Vårt samfunnsoppdrag er at barn ikke skal bli utnyttet. Kan vi hjelpe via forskning slik at det ikke skjer, blir det en vinn-vinn situasjon. Da kan man sørge for at færre blir utsatt og det blir færre saker på oss, sier Friheim.

I løpet av våren 2019 håper forskerne ha de første resultatene klare.