Vesuv er den eneste virksomme vulkan på det Europeiske fastland, 1.277 meter høy.
Det er en kjeglevulkan (stratovulkan) bygd opp av vekselvise lava- og askelag.
Den søndre kraterformasjonen har blitt endret ved hvert utbrudd.
Kjente utbrudd:
År 79 Pompeii begravet i aske, minst 2.000 omkom
Herculaneum (Ercolano) med 5.000 innbyggere ble oversvømmet av lavaslam
År 203 Utbrudd
År 472 Utbrudd
År 512 Ostrogotkongen Theoderik den store fritar befolkningen langs Vesuvs fot for skatt etter et stort utbrudd
År 787 Utbrudd
År 968 Utbrudd
År 991 Utbrudd
År 999 Utbrudd
År 1007 Utbrudd
År 1036 Utbrudd
År 1631 3.000 mennesker omkom i et stort utbrudd som innledet en aktiv vulkansk periode
År 1660 Utbrudd
År 1682 Utbrudd
År 1694 Utbrudd
År 1698 Utbrudd
År 1707 Utbrudd
År 1737 Utbrudd
År 1760 Utbrudd
År 1767 Utbrudd
År 1779 Utbrudd
År 1794 Utbrudd
År 1822 Utbrudd
År 1834 Utbrudd
År 1839 Utbrudd
År 1850 Utbrudd
År 1855 Utbrudd
År 1861 Utbrudd
År 1868 Utbrudd
År 1872 Kraftig utbrudd
År 1906 Kraftig utbrudd, omfattende skogplanting i fjellsiden for å beskytte mot askeskred
År 1932 Det siste kjente utbruddet starter
År 1944 Det siste kjente utbruddet opphører, samtidig med de alliertes landgang i området
Taubanen fra 1880 ble ødelagt i det siste utbruddet, men ble erstattet av en ny som bringer turistene opp til kanten av krateret fra 1944. Den gamle banen er omsunget i sangen "Funiculì, funiculà". Funiculus betyr "streng".
Vesuvs fjellsider er dekket med vin- og fruktgårder. Vinen som lages der er kjent som Lacrima Christi. I det gamle Pompeii ble vinkrukkene ofte merket med navnet Vesuvinum. Høyere opp er fjellet dekket med eike- og kastanjekratt, på nordsiden helt opp til toppen.
Vitenskapelige studier av vulkanen startet ikke før på slutten av 1700-tallet. Et observatorium i 608 meters høyde ble åpnet i 1845, og på 1900-tallet ble det satt opp flere stasjoner på forskjellige høyder for å måle vulkansk aktivitet. Det ble også bygd et stort laboratorium og en dyp tunnel til seismografiske målinger.