Seismisk kart over havområdene utenfor Norge.
Forskerne på SINTEF har ganske enkelt satt sammen gamle seismiske kart i et animert system. Dermed blir det lettere å se hvordan havbunnen har beveget seg over tid, og hvor det etter hvert har blitt av all sanden.
Unngår å bore tørre brønner
Vi må unngå å bore tørre brønner, sier Kjennerud.
Geologen Tomas Kjennerud demonstrerer gjerne tidsmaskinen for oljeleterne: - Det setter en veldig viktig rammebetingelse for hvor det er mulig å finne sand og hvor det ikke er mulig å finne sand, sier Kjennerud. - Noen ganger er det umulig å finne sand, og det er også et viktig resultat, for da kan vi unngå å bore en tørr brønn, som igjen er ganske dyrt.
Det er viktig for oss å tenke nytt, sier Hammernes.
Pernille Hammernes fra det tyske oljeselskapet RWE Dea bekrefter at de animerte kartene er viktige for dem. - Det som er viktig for oss er at vi tenker litt nytt, tar i bruk nye teknologier og kanskje går mer på de mindre sandene og ikke leter så mye etter de store, sier hun. - For noe av problemet på de siste boringene er rett og slett at vi ikke har funnet reservoar.
Oppbevaringsboks for olje
Slik ser lagdelingen ut i SINTEFs animasjon.
Sandsteinen under havbunnen fungerer som oppbevaringsboks for olje og gass fordi den er porøs. Der hvor man finner store mengder sand, kan det også finnes olje. Grunnlaget for kartlegginga ligger i sedimenter. Gjennom millioner av år er havbunnen belagt med døde planter og organismer. Jo dypere ned i havbunnen, desto flere millioner år tilbake i tid. Langt nede i havbunnen finnes olje og gass, men de store reservene er nok allerede funnet.
Pernille Hammernes er likevel optimistisk. - Det ligger fortsatt 1/3 igjen der ute som vi ikke har oversikt over, sier hun, - like mye som det vi allerede har produsert. Så det er store muligheter igjen.
Slik tenker SINTEF seg at det så ut for 150 millioner år siden.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 18. september.
Les mer om dinosaurer på Zoologisk museum.