Steinprøver støtter nedslagsteorien

Den mest populære forklaringa på hvordan Månen ble danna sier at den er et resultat av en kollisjon mellom Jorda og en annen planet. Nå taler nye analyser av månestein denne teoriens sak.

Nedslagsteorien

Sånn kan det ha sett ut da Jorda og Theia smalt inn i hverandre i 4,5 milliarder år siden.

Foto: NASA

Månen – vår eneste naturlige satellitt – ble danna for omtrent 4,5 milliarder år siden, da Jorda ennå var i sin formative fase.

Teorien om at den er en konsekvens av en gigantisk kollisjon mellom protoutgaven av Jorda og en annen planet står sterkt blant eksperter, men de har ønska seg flere konkrete bevis.

Nå kan nylig påviste forskjeller i de kjemiske signaturene på Jord- og Måne-steiner bidra til å gjøre teorien stødigere.

Lik, men forskjellig

De fire jordlignende planetene i solsystemet vårt - Merkur, Venus, Jorda og Mars – ble lagd av meteorer og støv som klumpa seg sammen til større og større stykker kalt protoplaneter.

En annen protoplanet, kalt Theia, skal så ha kollidert med Jorda og lagd Månen.

– Det at den kjemiske sammensetningen av Jorda og Månen er såpass lik, i motsetning til meteorer som ikke har vært utsatt for kjemiske prosesser, er med på å understøtte denne teorien, sier astrofysiker Signe Riemer-Sørensen til NRK.no.

Hun sier at de nye funnene er spennende fordi det viser at Månen består av materiale med to forskjellige, men likevel ganske like, kjemiske sammensetninger.

– Det kan bevise at Theia besto av materiale som var ganske likt Jordas, kanskje fordi de to planetene ble danna i samme område.

Sammenstøtet mellom de to planetene var såpass voldsomt at Theia slutta å eksistere, så vi blir pent nødt til å lete på Månen for å finne svar.

Buzz Aldrin på månen 1969

Noen av steinene som nå har blitt analysert stammer fra månelandinga i 1969.

Foto: Neil Armstrong/NASA

Nye analyser av gamle steiner

De nye analysene er foretatt på gamle steinprøver – steiner som ble henta ned av Apollo 11, 12 og 16.

Forskere ved Universitetet i Gõttingen fant små, men tydelige, variasjoner i mengdeforholdet mellom forskjellige oksygenisotoper i steiner fra Månen og Jorda.

– Forskjellene er små, men de er der. Dette betyr to ting: Det første er at gigantkollisjonen sannsynligvis inntraff, det andre er at vi kan lære litt om Theias geokjemi, sier Dr. Daniel Herwartz som leda gruppa bak rapporten, til Science Daily.

– Vi mangler noen brikker

Alle bitene i nedslagsteoripuslespillet har foreløpig ikke falt på plass. Simuleringer av denne typen sammenstøt viser at Månen først og fremst skal bestå av materiale fra Theia – de fleste anslag ligger på mellom 70 og 90 prosent.

– Problemet er at prøver fra Mars viser at det er store forskjeller mellom planetene, sannsynligvis var det også det mellom protoplanetene, sier Riemer-Sørensen.

Hun forteller at en alternativ forklaring kan være at Månen er en klump som Jorda har fanga opp i sitt gravitasjonsfelt, men at den da burde hatt materiale med kjemiske signaturer som hadde ligna mer på meteorenes.

– Så selv om det meste passer med teorien, og vi ikke har andre like gode forslag, mangler vi stadig noen brikker.

Riemer-Sørensen sier at utfordringen nå blir å forklare hvordan to protoplaneter kan dannes med så like sammensetninger.

– Resultatet kommer fra bare tre prøver fra Månen. Vi kommer til å trenge flere prøver – fra Månen, Mars, Mars' to måner, og gjerne også fra Merkur og Venus.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)