Har funnet ny planettype – dette er en mega-jord

Eksoplaneten Kepler-10c ble oppdaga av Keplerteleskopet allerede i mai 2011. Planetens størrelse har vi visst siden den gang, men massen har ikke vært kjent før nå.

– This is the Godzilla of Earths, sier Dimitar Sasselov ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics ifølge Guardian.

Ny kategori

Den nyoppdaga planeten befinner seg omtrent 560 lysår fra Jorda i stjernebildet Dragen.

Kepler-10c er litt over dobbelt så stor som Jorda i diameter og har 17 ganger så stor masse, noe som gjør at astrofysikere har blitt nødt til å ta i bruk en ny kategori for eksoplaneter - megajord.

• Les: Lever vi i et multivers?

Planeter som er større enn Jorda blir kalt superjord, men den kategorien strekker seg bare opp til ti ganger Jordas masse.

De planetene som er mer massive enn dette har til nå blitt vært gasskjemper, dette er første gang vi har sett en så massiv planet som hovedsaklig består av stein.

– En sterk sjuer

Astrofysiker Øystein Elgarøy forklarer til NRK.no at Kepler-10c bryter med det vi kan om planetdannelse.

– Ut ifra den vanlige forståelsen av hvordan planeter dannes, burde ikke denne planeten finnes. Samtidig er dette et felt der overraskelser ikke er overraskende. Så på en overraskelseskala fra én til ti vil jeg si at dette er en sterk sjuer.

• Les: Amatører vil vekke NASA-sonde fra dvale

Det er mangelen på hydrogengass som får forskere til å klø seg i hodet når de studerer tilfellet Kepler-10c.

En planets atmosfære er blant annet bestemt av hvilken tyngdekraft den har, det er altså en direkte sammenheng mellom planetmassen og hvilke gasser den klarer å holde på.

– En planet som Jorda er for lett til å holde på hydrogengass, men Kepler-10c veier 17 ganger mer og burde klare det lett. Og hydrogen er det hyppigst forekommende grunnstoffet i universet, så det er vanskelig å forstå hvordan den har unngått å få en tykk, hydrogenrik atmosfære.

– En voldsomt massiv planet

Kepler-10c går i bane rundt Kepler 10 – en stjerne av samme type som Sola.

Den bruker 45 dager på en hel runde, mens Kepler-10b – en annen planet i samme solsystem – gjør unna en runde rundt moderstjerna på bare 20 timer.

Keplerteleskopet finner planeter ved å se på lysforandringene fra moderstjerna når planetene passerer foran. Ved hjelp av disse målingene kan forskerne også finne ut hvor store planetene er - men ikke hvor massive.

For å finne ut dette har Harps-North-instrumentet på Telescopio Nazionale Galileo på Kanariøyene blitt tatt i bruk.

• Les: Sånn ser intergalaktisk gass ut

Dette beregner planeters masse ved å se på gravitasjonsamspillet mellom planeten og moderstjerna.

Tettheten på Kepler-10c er beregna til å være 7,5 gram per kubikkcentimeter - relativt mye større enn på Jorda, her er tilsvarende tall 5,5.

– Men dette er en voldsomt massiv planet, så mineralene vil være mer sammenklemte. Forskjellen i tetthet handler sannsynligvis om kompresjon heller enn om sammensetning, vi går ut fra at planeten er sammensatt av steintyper og noen flyktige stoffer, kanskje mellom 5 og 15 prosent vann, sier Sassalov ifølge BBC.

– Der det finnes steiner kan det oppstå liv

Kepler 10-systemet ble danna for omtrent 11 milliarder år siden, under tre milliarder år etter Big Bang.

Det tidlige universet inneholdt bare hydrogen og helium, tyngre stoffer som silisium og jern – nødvendig for dannelsen av steinplaneter – ble danna i stjerner, og spredt utover rommet først etter at disse eksploderte.

– Funnet av Kepler-10c forteller oss at steinplaneter kunne dannes mye tidligere enn vi trodde. Og der det finnes steiner kan det oppstå liv, sier Sasselov.

• Les: 13,8 milliarder år på tre minutter

Med mindre den nyoppdaga planeten er et unntakstilfelle tyder funnet på at astrofysikere kan utvide søk etter Jord-lignende planeter til å inkludere langt eldre stjerner enn de de har lett rundt til nå.

Elgarøy tror det er for tidlig å si om Kepler-10c er en sjelden planettype eller ikke.

– Bildet vil bli klarere når man får bestemt masser for flere av planetene som Kepler-teleskopet har oppdaget.