Menneskene har til alle tider undret seg over hvorfor sebraen har striper. Det spesielle utseendet burde jo ikke være førstevalget dersom hensikten er ikke å bli oppdaget.
Marika Ljetoff tvilte på de vaneligste forklaringene på hvorfor sebraen har striper.
En teori har vært at mønsteret forvirrer tse-tse fluen slik at den ikke stikker sebraen og forårsaker sovesyke. En annen teori har vært at selv om dyret ikke akkurat har en kamuflasjefarge og -mønster, så er et slikt rotete ytre gunstig dersom du ønsker å gå i ett med flokken. At løven ikke så lett plukker ut akkurat deg.
Nå har forskere i Tromsø vridd på akkurat denne siste forklaringen. Snudd den på hodet, så å si. Hypotesen var at den kamuflasjeeffekten som stripene representerer ikke er den samme når flokken står stille som når den er på flukt.
Dette er de forskjellige mønstrene som forskerne laget flokker av
Slik ble en digatal sebraflokk med striper bygget opp.
Professor Ivar Folstad
Marika Ljetoff laget så dataanimasjoner av ”flokker” med stripete dyr, prikkete dyr og dyr med grånyanser i pelsen. Når ”flokken ” satte seg i bevegelse, viste det seg at det var merkbart letter å plukke ut et individ som holdt litt saktere fart enn de andre dersom flokken hadde sebrastriper.
Og konkulsjonen: Dyr som i utgangspunktet eksempelvis har kortere steglengde og dermed løper litt saktere og har dårligere mulighet til å løpe fra løven, de sier på denne måten i fra at ”Her er jeg. Jeg har dårligere gener enn de andre så jeg foreslår at du tar meg”
