NRK Meny
Normal

Overraskende funn: Rotter kan også angre

Da rottene snudde seg og så seg tilbake, skjønte forskerne at de hadde oppdaget noe veldig interessant.

Mus gullerot

Vi mennesker har nok mange unike egenskaper, men evnen til å angre er nok ikke én av dem.

Foto: John Morgan / Flickr

Anger er et ubehag de aller fleste opplever fra tid til annen. Selv om det ikke føles spesielt godt, kan det i noen tilfeller være nyttig å angre.

Har vi tatt dårlige valg, og vi angrer, kan vi lære noe av dem og ta bedre valg i fremtiden.

Ikke bare hos mennesker

Frem til nå har man trodd at anger er en unik egenskap hos oss mennesker. En egenskap dyr ikke besitter.

Ny forskning kan imidlertid skape en brist i denne teorien. Mye tyder nemlig på at også rotter kan angre etter å ha gjort «feil» valg.

Dette kommer frem i en studie publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.

Oppdagelsen skjedde egentlig helt tilfeldig, uten at forskerne med vilje forsøkte å finne ut det var mulig. Forskere ved Universitetet i Minnesota skulle egentlig se på hvordan rotter går frem når de skal ta ulike valg.

Underveis i forsøket oppdaget forskerne noe interessant: Da rottene gjorde feilaktige valg, snudde de seg og så seg tilbake. Det hele lignet mistenkelig mye på det vi mennesker kaller anger.

Skuffelse, eller anger?

Rottenes oppførsel var så interessant at forskerne satte opp et nytt eksperiment – denne gangen for å undersøke om det faktisk kunne være mulig. Kunne rotter virkelig angre?

Charlotte Alme studerer rottehjerner helt ned på cellenivå. NTNU-forskeren forklarer hva forskerne gjorde:

– Forskerne designet et studie som skiller mellom skuffelse og anger ved å la rottene selv ta en avgjørelse. Skuffelse defineres som at man innser at et resultat er dårligere enn forventet – man blir skuffet. Anger er når man innser at et resultat er dårligere enn forventet, på grunn av egne handlinger.

Så seg tilbake

Forskerne satte sammen en rekke "restauranter" der hver restaurant inneholdt ulik mat, for eksempel bananer, sjokolade og ost. Rottene bestemte selv hvilke restauranter de ville besøke, men på hver restaurant var det en viss ventetid før maten ble servert.

Generelt var rottene villige til å vente lenger på maten de likte ekstra godt.

Rottene stod likevel overfor følgende dilemma: Skulle de vente ekstra lenge for å potensielt få tilgang til god mat, eller skulle de gå til neste matstasjon og satse på bedre lykke der?

Det viste seg at rottene, i noen tilfeller, var villige til å si fra seg sin favorittmat på grunn av lang ventetid. Da den søkte lykken på en annen matstasjon, men det viste seg at gresset ikke var grønnere på den andre siden – tvert i mot – skjedde det noe interessant:

– Hvis det viste seg at de gikk videre, men at de måtte vente enda lengre dit de gikk, (belønningen der var dårligere) så angret rottene seg ved at de fysisk snudde seg mot det forrige stedet.

Rottene innså at de hadde gjort et dumt valg og at utfallet hadde vært bedre om de hadde valgt å bli værende.

Rotte mat

Under mat-eksperimentet virket det som at rottene ved flere tilfeller tenkte «hva om?»-tanker. Flere ganger snudde de seg og så tilbake på den gode maten de valgte bort.

Foto: RedishLab / University of Minnesota

Aktivitet i angredel av hjernen

To hjerneområder var også interessante i denne sammenhengen: Orbitofrontal cortex og striatum. Førstnevnte har vist seg å være spille en rolle når det gjelder anger hos mennesker. Forskere vet dette fordi mennesker med skader i denne delen av hjernen ikke lenger kan uttrykke eller vise anger.

Hjernen anger

Hos mennesker er denne delen (grønt) aktiv når vi angrer. Nå viser det seg at det samme gjelder for rotter.

Foto: © Wikimedia Commons

Alme forteller at begge disse to hjerneområdene hos rotter er involvert i beslutningstakning og i forventning om fremtidig belønning.

Rottehjernene, med disse to områdene inkludert, ble konstant overvåket under restuarantbesøkene. Da rottene opplevde anger lyste de nevnte områdene opp, noe som indikerte aktivitet i angre-delen av hjernen.

– Angrer ikke på det du ikke fikk, men på det du ikke gjorde

Enkelte celler i hjernen ga også utslag på enkelte smaker. Da rottene gikk inn i ulike restauranter ga dermed ulike celler utslag.

Da rottene hadde valgt feil, oppdaget forskerne noe interessant ved disse cellene. I angersituasjonene snudde de seg mot maten de byttet bort mot noe dårligere, og kraftige utslag ble målt i disse cellene.

De tenkte imidlertid ikke på maten de gikk glipp av. I stedet var det at de ikke fullførte veien til maten de fokuserte på.

– De tenkte på det valget de ikke tok og angret seg. De rottene som var skuffet så i motsetning fremover, enten mot valget rett fremfor dem eller gjennom å visualisere sitt neste valg, sier Alme.

Ifølge David Redish, hovedforfatter bak studien, er dette i tråd med hvordan mennesker opplever det å ta feil valg.

– Dette samsvarer med menneskets opplevelse av anger. Du angrer ikke på det du ikke fikk, du angrer på det du ikke gjorde, skriver Redish i forskningsrapporten.

Tidligere studier skal også ha hintet om at enkelte dyr kan angre seg over noe, men ingen har funnet klarere bevis for dette enn Redish' studie.

De amerikanske forskerne håper nå at studien vil sparke i gang videre forskning på menneskets oppførsel, både hvordan valg tas og hvordan anger foregår. Et mer langsiktig mål er å få økt innsikt i hvordan anger kan påvirke fremtidige valg.