Mekanisk skrivemaskin måtte ha de mest brukte bokstavene plassert langt fra hverandre. Foto: NRK.
På Christopher Latham Sholes tid var det imidlertid annerledes. Da han introduserte skrivemaskinen i 1868, var det viktig at de mest brukte bokstavene sto lengst mulig fra hverandre på tastaturet. På den måten tok det lengre tid å skrive, noe som minsket sjansene for at armene på Sholes banebrytende oppfinnelse skulle balle seg sammen oppe på punktet der tastaturarmene traff papiret. Sholes gikk nøye til verks og fant ut hvilke bokstaver som er mest brukt i det engelske språket - som var hans morsmål. Etter hvert som skrivemaskinen nådde ut til andre land, var det ingen som gjorde noe med bokstavplasseringen slik at den passet det enkelte språk.
Dvorak-tastaturet
Slik ser et Dvorak-tastatur ut. Foto: NRK.
I 1936 kom derimot et tatstatur som en protest mot QWERTY-tastaturet. Psykologi-professor August Dvorak ved Universitetet i Washington i Seattle var hjernen bak, og hensikten var å skape et tastatur som var mer behagelig å skrive på pluss at det skrivingen skulle gå raskere. Dvorak-tastaturet er utformet slik at de mest brukte bokstavene ligger på samme rekke. I tillegg er bokstavene plassert slik at de sterkeste fingrene blir mest brukt. Dessuten er vokalene lagt til venstre, og konsonantene til høyre. Dvorak arbeidet selv, gjennom en rekke undersøkelser og forskningsarbeider, med å overbevise verden om at dette var veien å gå. Men det var ikke enkelt, og i dag er det antatt at rundt 100.000 mennesker i verden bruker Dvorak-tatstaturet. Selv skal Dvorak ha kommet med følgende uttalelse: - I’m tired of trying to do something worthwhile for the human race. They simply don’t want to change!
Kulehodemaskinen med samme tastatur
Skrivemaskinene med kulehode hadde også Qwerty-tastatur. Foto: NRK.
Da den elektriske skrivemaskinen med kulehode og rettetast kom, var det ikke lenger noen mekanisk grunn til at bokstavene skulle stå slik de gjorde på tastaturet. Men heller ikke da var det noen som rørte på QWERTY-tatstaturet. Førsteamanuensis Dag Svanæs ved Institutt for datateknikk og informasjons-vitenskap ved NTNU tror dette har sammen-heng med at kostnadene ved å lære opp folk til å skrive på et annet tatstatur ble anslått til å være for høye. Touch-metoden var vel etablert, og med det var bokstavplasseringen så godt innarbeidet at den ble vanskelig å forandre - akkurat slik som August Dvorak forutsa.
Som rattet på en bil
Dag Svanæs sier at tastaturet er som rattet på en bil. Foto: NRK.
I vår dataverden er det heller ikke særlig mange som bryr seg om at salige Sholes sirlige plassering av bokstavene fortsatt ligger der på tastaturet. -Idag er det helt andre elementer som teller ved utforming av nye datamaskiner, sier Dag Svanæs. Stikkord er merkevare-bygging og ”branding”. Datamaskinens layout spiller på helt andre ting, som gjør at man i større og større grad kan smykke seg med det nyeste nye innenfor data, slik som vi ser det med mobiltelefoner, mener Svanæs. Tastaturet og bokstavene forblir derimot som før- akkurat som rattet på en bil.
Tips for den som vil prøve seg på Dvorak-tastaturet: Dvorak-tastaturet.
Om hvordan Sholes oppfinnelse av skrivemaskinen åpnet for at kvinnene slapp inn i kontorjobber: Christopher Sholes.
Om QWERTY-tastaturet: Wikipedia om QWERTY.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 2. desember 2004.