Grete Dyb er barnepsykiater og arbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ved Universitetet i Oslo.
Grete Dyb er barnepsykiater ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ved Universitetet i Oslo (Foto: NRK)
- Posttraumatiske stressreaksjoner kan oppstå etter ulike typer opplevelser. Kjennetegnet på traumatiske opplevelser er at hendelsen representerer en umiddelbar trussel mot oss selv eller andre. Ofte følger alvorlig skade. Det å være utsatt for vold eller være vitne til vold, kan være traumatisk. Det samme kan det å oppleve alvorlig skade eller grotesk død være, sier hun
I tillegg er hendelser som utgjør trusler mot fysisk eller seksuell integritet, slik som overgrep mot barn, å anse som traumatiske opplevelser. Reaksjonene er sterk angst pga det forferdelige som skjer rundt oss, og hjelpeløshet fordi ingen er i stand til å beskytte oss eller stoppe hendelsen. Slike kraftige og opprørende følelsene kommer sammen med sterke fysiske reaksjoner slik som hjertebank skjelving, følelse av uvirkelighet, sier Dyb.
Bjugn-saken
Grete Dyb har særlig befattet seg med posttraumatisk stressreaksjoner hos barn. Hun har blant undersøkt hvordan barn og foreldre fra Bjugnsaken hadde det fire år etter at denne saken var ferdig i rettssystemet.
Det spesielle i barnehagesaken var at barn og foreldre ble utsatt for en rekke potensielt traumatiske eller belastende hendelser over en lang periode, og vi ønsket å vite mer om hvordan disse hendelsene påvirket over tid, sier hun.
Posttraumatiske stressreaksjoner
Det er tre hovedgrupper av posttraumatiske stressreaksjoner vi kan oppleve:
- For det første kan opplevelsen fortsette å oppta oss gjennom opprørende tanker, bilder, eller minner om hendelsen eller skaden som fulgte. Slike opplevelser kan også arte seg som nattlige mareritt. Minner eller tanker om det som skjedde kan utløse sterke fysiske eller emosjonelle reaksjoner. Det er også vanlig å overreagere på vanlige hendelser rundt oss, som om vi fortsatt var i fare.
- For det andre kan vi unngå alle situasjoner, personer eller steder som minner oss om hendelsen, for å greie å holde tanker og opplevelser knyttet til hendelsen på avstand.
- For det tredje kan kroppen fortsette å være “på vakt”. Det kan føre til søvnvansker, irritabilitet, oppmerksomhetsproblemer, konsentrasjonsvansker, hodepine og mageproblemer.
Barn kureres best
Dersom slike reaksjoner ikke avtar over 4-6 uker, kan den som er utsatt for hendelsen utvikle en posttraumatisk stresslidelse. Da kan profesjonell bistand være viktig, ikke minst for å unngå en kronisk tilstand og utvikling av alvorlige depresjoner, forteller Dyb.
I forskningen ser en tydelig at posttraumatisk stresslidelse ofte utløser andre psykiatriske lidelser, særlig angst og depressive tilstander. Mest forskning finnes fra krigsveteraner, flyktninger og fra naturkatastrofer, men nyere studier om barn og posttraumatisk stress etter ulykker, seksuelle overgrep og katastrofer tyder på at barn og unge i stor grad har lignende reaksjoner som voksne. Imidlertid har barn lettere for å bli friske, noe flere oppfølgingsstudier tyder på.
Viktig å gi barn og unge tidlig hjelp (Illustrasjonsbilde/Scanpix)
- I alle tilfeller er det viktig å gi barn og unge riktig hjelp på et tidlig stadium, slik at etterreaksjonene ikke fester seg, sier Grete Dyb.
- Det for det første viktig at den det gjelder blir forklart at slike reaksjoner på traumatiske hendelser er normalt. Det er også viktig å få gitt uttrykk for opplevelser og følelser i samtale med andre. Å sette ord på følelsene og å utfordre dem er en del av terapien. En kan også benytte avspenningsteknikker for å beherske sine egne fysiske reaksjoner, sier barnepsykiater Grete Dyb.