Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu
Selv om biometriske pass og ID-kort er på full vei inn, er fortsatt identifisering av foto-ID et svært viktig sikkerhetstiltak, ifølge en ny studie, publisert i PloS One.
Forskerne skulle undersøke hvor flinke australske passkontrollører var til å sammenligne ekte personer som sto foran skrivebordet deres, med passbilder på en dataskjerm.
Forskerne testet flere forskjellige varianter, og kontrollørene gjorde gjennomsnittelig feil i ti prosent av tilfellene.
Seks prosent av de ekte passbildene ble ikke godkjent, selv om bildet viste samme person som sto foran pulten.
Når bildet var falskt, tok passkontrollørene feil i 14 prosent av tilfellene.
Dette tilsvarer mange tusen reisende om dagen ved en stor flyplass i det virkelige liv, ifølge studien.
Forskerne foreslår at et pass bør inneholde flere bilder av passets eier, siden dette kan gjøre gjenkjenningen lettere.
Ikke bedre enn vanlige folk
Forskerne gjorde flere tester for å finne ut hvor flinke passkontrollørene var.
I tilegg til å be passkontrollørene bedømme om personer matchet passbilder, ba de dem også om å matche nylig tatte bilder av en person med foto-ID-bilder som ble tatt for to år siden.
Flere land, som Norge, har pass som er gyldige i ti år, noe som gjør gjenkjennelsesarbeidet vanskeligere, på grunn av endringer i ansiktet.
I denne oppgaven steg feilraten til 20 prosent hos passkontrollørene, like høyt som en kontrollgruppe med tilfeldig valgte studenter.
– Denne feilraten hos australske passkontrollører er overraskende, og vi vil anta at det også gjelder andre passkontrollører, sier Rob Jenkins ved Universitetet i York i en pressemelding.
Men hvorfor er det slik?
Forskerne tror det er noe spesielt vanskelig med ansiktsgjenkjenning.
Den venstre kolonnen viser mennesker som var med i forsøket, og sto foran kontrollørene. Den høyre kolonnen viser de 'falske' identitetsbildene deres som var i passene.
Foto: Skjermdump fra forskningsartikkelenDe vriene, fremmede ansiktene
– Fra tidligere psykologiske forsøk, vet vi at vanlige folk ikke er spesielt flinke til å matche en person med bildene i sikkerhetspapirer, sier psykolog Mike Burton ved universitetet i Aberdeen i en pressemelding.
Han forteller også at velkjente ansikter, som familie og nære venner, er svært lett gjenkjennelig i mange forskjellige sammenhenger, som i en folkemengde eller fra uvante vinkler.
Velkjente ansikter stimulerer spesielle prosesser i hjernen, men ukjente ansikter er mye vanskeligere å kjenne igjen enn det man kanskje tror.
Forskerne ville finne ut disse vanskelighetene også gjaldt for profesjonelle med trening i å kjenne igjen ansikter, og koble det med bilder, noe som faktisk viste seg å stemme.
Forskerne mistenker at god ansiktsgjenkjenning er en grunnleggende egenskap, og kan være vanskelig å trene seg til.
Selv om gjennomsnittet for passkontrollørene ikke var spesielt bra, hadde noen av kontrollørene truffet veldig presist i sine vurderinger.
– Det kan virke som noen mennesker bare er flinkere til å kjenne igjen ansikter, uavhengig av trening, sier Mike Burton.
Forskerne foreslår at sikkerhetspersonell heller burde testes for naturlige egenskaper, i stedet for at mye av ressursene brukes på trening og kursing.
