Et terrorangrep på norske styrker i utlandet, med kjemiske eller radioaktive stoffer, kan være et framtidsscenario.
Med det nye varslingssystemet som Forsvarets Forskningsinstitutt nå jobber med, kan giftstoffene oppdages tidlig og dermed kan liv reddes.
- Varslingssystemet inneholder sensorer som skal kunne oppdage kjemiske stridsmidler, industrikjemikalier og radioaktiv stråling sier Bjørn Arne Johnsen som er forskningssjef ved Avdeling Beskyttelse i Forsvarets forskningsinstitutt.
Bjørn Arne Johansen (Foto: NRK)
Begrense skadeomfanget
Systemet skal gi rask og riktig informasjon og dermed sørge for hurtige reaksjoner.
- Vi kan ikke hjelpe dem som er i første linje og som direkte utsettes for terroristenes våpen, men vi kan effektiv finne ut hva vi kan gjøre for dem som er i nærområdene og dermed begrense skadeomfanget, sier Bjørn Arne Johnsen.
Dagens utstyr ikke bra nok
I dag trener soldatene på å rykke ut og lete etter kjemiske våpen hvis man har mistanke om at noe har skjedd. Mye verdifull tid går med før man vet sikkert om man har blitt angrepet og hva man i såfall har blitt utsatt for.
- Dagens sensor kan gi uriktig informasjon, sier Hans Christian Gran ved FFI (Foto: NRK)
- Sensoren som soldatene bruker nå, kan gi uriktig informasjon og dekker ikke dagens behov, sier Hans Christian Gran, forsker ved Avdeling Beskyttelse ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
- Sensoren reagerer på nervegassen Sarin som tok livet av 12 mennesker i Tokyo i 1995, men den reagerer ikke på farlige industrikjemikalier, sier han.
- Noen ganger varsler den feil og andre ganger varsler den ikke i det hele tatt. Da vet vi ikke hva personellet er utsatt for og det er vanskelig å vite hva som skal gjøres, sier Hans Christian Gran.
De samme testene gjøres på den nye sensoren. Den gir umiddelbart utslag på både nervegassen Sarin og på industrigassene.
- Vi ønsker oss bedre utstyr, sier Thorvald Rognerud (Foto: NRK)
Aktuelt for nordmenn i utlandet
I dag har vi soldater i flere ustabile områder, bl.a. i Irak og Kosovo. Her kan varslingssystemet f.eks. plasseres rundt en militærleir.
- Vi ønsker oss utstyr som gir bedre beskyttelse mot industrikjemikalier, sier Thorvald Rognerud, instruktør ved Forsvarets ABC skole (atom, biologi og kjemi).
- Dermed kan våre styrker få på seg beskyttelsesutstyr tidlig. Vi har soldater i borgerkrigsherjede land og der fins det mange usikre industriområder med kjemikalier som enten kan lekke eller brukes som terrormål, avslutter han.
Aktuelt i Norge?
Også i sivile sammenhenger kan utstyret bli sentralt. En viktig bygning som Stortinget og et
-Terrorister bør ikke vite hvor dette utstyret står, sier Bjørn Arne Johansen (Foto: NRK)
sentralt knutepunkt som Jernbanetorget i Oslo kan kanskje en dag trenge overvåking.
- Truselen mot Norge er ikke særlig høy, sier Bjørn Arne Johnsen, men man bør jo tenke gjennom dette og ha en viss beredskap. Men problemet med slikt utstyr er at det ikke kan plasseres ut over alt. Og hvis terroristene vet hvor utstyret står, er det bare å slippe ut gassen et annet sted.
I Schrödingers katt torsdag 1. april 2004 kl. 19.30