To barneøyne beveger seg konsentrert fra punkt til punkt på dataskjermen. Intenst og bestemt. Bendik (11) vil ikke forstyrres.
Han må for all del ikke forstyrres. For da kan han dø.
Oppslukt
Bendik Berge Claussen sitter oppslukt i spillet Fortnite, et av de aller mest populære spillene i verden for tida. Som elleveåringer flest, bruker han mye av tida si på dataspill. Over 98 prosent av gutter på hans alder gamer, viser tall fra Medietilsynet.
Mamma Toril Berge står i døråpningen og følger med. Som mange andre foreldre har hun vært bekymret for at det skal bli for mye.
– Det er jo altoppslukende. Men så lenge de er aktive og sosiale gutter med flere interesser, er det greit at de bruker noe tid foran skjermen, sier tobarnsmoren.
Uro for ungenes sosiale utvikling
Forsker ved NTNU Samfunnsforskning, Beate Hygen, vet at spillingen kan skape konflikt, irritasjon og uro i mange familier. Hun kjenner også på dette selv som mamma.
– Jeg opplever at veldig mange foreldre er skeptiske til dataspilling.
Hun vet at mange synes gaming er unødvendig tidsbruk. Foreldre er også redde for at tiden barna bruker foran skjermen påvirker barnas sosiale ferdigheter negativt.
– De frykter at ungene ikke får øvd like mye på sosiale settinger, ansikt til ansikt med andre, forteller hun.
Hygen står bak en helt ny studie der hun har sett på sammenhengen mellom tid brukt på dataspilling og utviklingen av sosial kompetanse hos barn.
Funnene hennes bør kunne roe gemyttene noe i mange norske hjem.
– Generelt ser vi at det å spille mye ikke gjør at barn får dårligere sosiale ferdigheter enn andre, sier hun.
Studien ble publisert i tidsskriftet Child Development i dag.
Unik studie på norske barn
Beate Hygen har fulgt 873 barn fra de var seks år til de var tolv år. Prosjektet hennes har vært en del av studien Tidlig Trygg i Trondheim, som i løpet av ti år har gitt forskere en unik mengde data om norske barn.
Forskeren så på hvor mye tid ungene brukte på spilling og koblet dette med hvordan barnas sosiale kompetanse var når de var seks, åtte, ti og tolv år.
Sosial kompetanse ble vurdert ut fra blant annet barnas samarbeidsevne, selvkontroll, tilpasningsevne og hvor trygge de var i sosiale settinger.
Godt nytt for guttene
– Hos guttene så vi helt klart at tiden brukt på spilling ikke ser ut til å påvirke de sosiale ferdighetene deres, forteller Hygen.
Det er de som spiller mest, og det er ofte dem foreldres frustrasjon rettes mot.
Hygen understreker at de da ikke har sett på type spill.
Mas når det står om liv
Hjemme på gutterommet i Trondheim har Bendik fått besøk av kompisen Luka Fossen Pavlovic (11).
Bendik har konsollen. Begge følger nøye på skjermen.
– Han er skikkelig god, sier Luka. Han forteller ivrig at han liker Fortnite, for der kan de spille på lag med venner.
Bendik nikker.
Guttene forteller at de spiller én til tre timer hver dag, flere ganger i uka. Noen ganger går de selv lei, mens andre ganger er det veldig vanskelig å avslutte.
– Det er sånn at når jeg har kommet langt i spillet, og er med i den siste sirkelen, da må dere ikke forstyrre meg, sier Bendik til mamma Toril som følger kampen som utspiller seg på skjermen.
– For da må jeg være ganske konsentrert, sier elleveåringen.
– Skyter de deg hvis ikke? spør Toril.
– Ja, sier Bendik.
Da er det kanskje ikke så rart en elleveåring blir sur.
Utfordrende for jentene
Studien til NTNU-forskerne så også på kjønnsforskjeller. Og for jentene ser bildet noe annerledes ut.
– Noe som overrasket oss var at jenter som bruker mye tid på spilling når de er ti år, ser ut til å utvikle dårligere sosial kompetanse når de er tolv år. Jentene skiller seg helt klart fra guttene, sier Hygen.
Forskerne har ingen forklaring på hvorfor det er slik.
– Men vi kan jo spekulere i om måten jentene spiller på ikke er så sosial som hos guttene, og at sosial kompetanse utvikles ulikt hos kjønnene, sier Hygen.
De som sliter sosialt spiller mer
Forskerne fant også at de som strever mer sosialt så ut til å spille mer senere i livet. Dette så de hos både gutter og jenter.
– De som ikke fungerer så godt sosialt når de er åtte år, ser ut til å spille mer enn andre når de er ti år, sier NTNU-forskeren.
Så om barna våre spiller mye, bør vi kanskje ikke bekymre oss så mye for hva spillingen gjør med dem. Vi bør heller spørre oss hvorfor de spiller så mye, mener forskeren.
Gamere kjenner seg igjen
Det at mye spilling ikke gjør barn og unge dårligere rustet til å fungere sosialt, kjenner gamerne seg godt igjen i.
– Dette er absolutt interessant, sier Espen Skagen. Han er prosjektleder for NRKs P3 Gaming. Redaksjonen hans lager innhold om gaming for gamere på Twich og Youtube.
Han forteller at mange i miljøet opplever at de lærer mye om toleranse og samarbeid når de gamer.
– Dette er de samme egenskapene som andre kanskje ville lært på fotballtrening eller i andre sosiale settinger man er i som barn, sier Skagen.
Han håper slike studier vil kunne bidra til at foreldre og barn kan kommunisere bedre om gaming.
– Og at barn ikke blir angrepet hele tida for den interessen de har, men heller møtt med forståelse. Det tror jeg vil gi et mer fornuftig forhold til gaming for alle, sier Skagen.
Tok et valg
Toril Berge forteller at spillingen til sønnen absolutt kan være kilde til konflikter. Men etter å ha jobbet med egne holdninger har hun greid å se litt annerledes på det.
– Jeg hører dem når de spiller. Selv om de ofte sitter alene på rommet, er de jo en hel gjeng som spiller sammen via nettet. De ler og har det artig. De snakker om spillet og om andre ting, og om at de skal møtes på fotballbanen etterpå, forteller Toril.
Hun ser at gamingen betyr mye for de to sønnene sine. Hun har blitt mer bevisst på å vise interesse her også, slik hun gjør med det som skjer på fotballbanen, skolen eller håndballtrening.
– Vi voksne bør kanskje ha litt mer respekt for at gaming også er viktig for dem, mener hun.
– Vi må hjelpe dem å finne den gode balansen mellom å blomstre i den interessen de har og det å huske at det er mye annet som er artig å holde på med også. Så er det jo vi voksne som bestemmer til slutt uansett, smiler Toril.
Fotballen lokker
I Trondheim skinner sola.
Kompisene på gutterommet mener de ofte selv kjenner at det kan bli nok spilling. For begge frister både fotball med gutta og slalåm ofte mer.
Luka fyker ut av døra og skal på pianoøving, og Bendik er snart klar for fotballkamp.
– Alt med måte. Det viktigste er jo at de gjør andre ting også – sånn er det med alt, sier Toril.