NRK Meny
Normal

Nordmannen som inspirerte Darwin

En nordmann som endte på Galápagosøyene kan ha endret hele biologihistorien.

Charles Darwin
Foto: Julia Margaret Cameron / ©Stapleton Collection/CORBIS

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Nicolai Olaus Lossius ble døpt i Veøy kirke utenfor Molde i slutten av 1790. Lossius kom ikke fra noen sjømannsfamilie, men han reiste likevel langt, langt vekk fra Molde i løpet av sitt liv.

16 år gammel dro han til sjøs, og én dag mange år senere skulle tilfeldighetene føre til at han møtte en ung naturforsker som senere ble verdens kanskje mest berømte vitenskapsmann.

Darwin

Den 24. september 1835 ankret skipet HMS Beagle opp ved Galápagosøya Floreana. Om bord på skipet var den 26 år gamle teologstudenten og blivende vitenskapsmannen Charles Darwin.

Guvernøren på øya var ikke til stede for å møte ham og de andre på skipet, så viseguvernøren tok dem imot. Viseguvernøren het Nicholas Oliver Lawson.

Men i virkeligheten var ikke det navnet hans. Han var Nicolai Olaus Lossius fra Sekken i Norge. Bibliotekar Anders Kvernberg ved Nasjonalbiblioteket har sporet Lossius gjennom gamle brev, kirkebøker, sjømannsruller og aviser. Han ville finne ut om det var mulig at det faktisk var romsdalingen som Darwin møtte denne septemberdagen på Floreana.

– Det er en helt sprø historie, og det var mest sannsynligvis Lossius som møtte Darwin på Galápagos, sier Anders Kvernberg til forskning.no.

HMS Beagle på reise gjennom Magellanstredet, slik en kunstner har sett den for seg.

HMS Beagle på reise gjennom Magellanstredet, slik en kunstner har sett den for seg.

Foto: R.T. Pritchett

Kimen til evolusjon

Darwin skal ha lagt merke til at kjempeskilpaddene og flere andre dyrearter var forskjellige fra én Galápagosøy til en annen, og dette er noe av grunnlaget for evolusjonsteorien. Dermed kunne ideen om at organismer tilpasser seg sine omgivelser over lang tid begynne å ta form.

Men det er her Lossius kan ha bidratt med en spesiell innsikt. Kvernberg siterer Darwins ekspedisjonsrapport etter Beagle-ferden:

«Jeg hadde ennå ikke lagt merke til denne øygruppens mest markante egenskap: At de forskjellige øyene i stor grad er bebodd av høyst forskjellige varianter av skapninger. Jeg ble først gjort oppmerksom på dette av viseguvernøren, Mr. Lawson, som fortalte at skilpaddene varierte fra øy til øy, og at han kunne se på dem hvilken øy de kom fra. (…) Jeg kunne aldri ha forestilt meg at øyer som ligger så nært hverandre, med nøyaktig det samme klimaet og miljøet, kunne ha et så forskjellig dyreliv. Men dette var altså tilfellet.»

Dette ble skrevet ti år etter ekspedisjonen, og Darwin var visstnok ikke så veldig opptatt av kjempeskilpaddene på turen. Skilpaddene som ble med på Beagle ble spist underveis, ifølge Kvernbergs artikkel.

Den viktige nordmannen

Anders Kvernberg, bibliotekar ved Nasjonalbiblioteket

Anders Kvernberg, bibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Lawson, eller Lossius, skal ha invitert Beagle-kapteinen til middag, og han fortalte gjestene at han kunne si hvilken øy en skilpadde kom fra, bare ved å se på skallet.

Flere historikere er enige i at Lawsons kommentar kan ha vært veldig viktig for Darwins arbeid. Den britiske biologen David Lack spekulerte i 1963 om at «Artenes opprinnelse» aldri hadde blitt skrevet hvis det ikke var for Lawsons kommentar.

– Darwin-kjennere har lenge visst om Lawson, men identiteten hans har vært et mysterium, sier Kvernberg.

Tilfeldighetens spill

Men hvordan ble egentlig historien om Lossius avdekket?

Kvernberg ble også trukket inn i denne historien gjennom tilfeldigheter, på samme måte som at Lossius kan ha vært på rett sted til rett tid for å inspirere en ung Darwin.

– Nasjonalbiblioteket ble kontaktet av den nederlandske legen og forfatteren Marcel Eugéne Nordlohne, som holdt på med et stort prosjekt om tilfeldigheter.

– Han prøvde å finne ukjente mennesker som hadde dukket opp og spilt en rolle på viktige tidspunkter i verdenshistorien, for så å forsvinne igjen. Nordlohne hadde en teori om at Lawson var nordmann.

Jakten på Lawson

Kvernberg forteller at han stilte seg tvilende til teorien, men gjorde et kjapt sjekk i biblioteket for å se om han kunne spore opp noe. Han måtte finne bevis for at Nicholas Oliver Lawson og Nicolai Olaus Lossius var samme person, og at Lossius befant seg på Galápagosøyene på samme tid som Darwin.

– Det er en del sære og obskure bøker som har blitt digitalisert de siste årene, og jeg fant et lite hefte om Lossius-slekta fra 1863.

I dette heftet dukket den store skatten opp: elleve brev som var skrevet av Lossius mot slutten av livet hans, og sendt hjem til slektninger i Norge. I et av brevene nevner Lossius at han bare har vært syk én eneste gang, da han styrte Floreana i 1835, samme år som Darwin var på øya.

Brevet var signert med N.O. Lawson.

– Jeg ble ganske fortørnet da jeg leste det, sier Kvernberg.

Kvernberg peker på at man skal være forsiktig med biografisk informasjon når det kommer fra folk som skriver om seg selv, men historien ble også bekreftet gjennom papirer og kilder fra blant annet Chilenske arkiver.

Floreana i Galápagos. Lawson tok i mot Darwin på denne øya i 1935.

Floreana i Galápagos. Lawson tok i mot Darwin på denne øya i 1935.

Foto: Muggmag

En eventyrer

Så hvem var Nicolai Olaus Lossius, og hvordan endte han opp på Galápagos?

– Jeg har et inntrykk av at han var en veldig sosial og viljesterk type. Han gikk rett på og bygde seg opp igjen selv om han gikk konkurs og mistet alt han eide.

Lossius opplevde mye som sjømann. Han ble tatt til fange av sjørøvere i Middelhavet i 1809, og satt i et beinhardt fangenskap på nordkysten av Afrika.

Etter at han ble befridd, jobbet han som sjømann i USA i noen år og fikk amerikansk statsborgerskap. Han ble også innblandet i 1812-krigen mot England. Lossius (nå Lawson) ble tatt til fange ved Gibraltar, men rømte med en gang og slo seg ned i England.

Sør-Amerika

Han flyttet og ble handelsmann i Canada, og tjente seg rik i en liten periode. Dette varte ikke, og han gikk dundrende konkurs i 1816.

Lawson reiste så til Chile, sannsynligvis fordi landet hadde et stort behov for sjømenn på denne tiden. Han ble etter hvert med i den chilenske marinen, hvor han utmerket seg i flere slag.

På grunn av skader han hadde pådratt seg i kriger gjennom livet, ble han dimittert fra militæret og startet som skipsreder og skipper i Valparaíso i Chile på begynnelsen av 1820-tallet. På denne tiden hadde han også flere lengre opphold på Galápagosøyene.

Lossius ble mer og mer involvert på Galápagos, og bodde på Floreana i lengre perioder. Flere andre besøkende nevner «engelskmannen» Lawson, og at han var en svært kunnskapsrik og energisk type.

Sjømannshistorier?

Han hadde også en kone og barn i Valparaíso, og begynte å brevveksle med forskjellige slektninger hjemme i Norge. Det var disse brevene som dukket opp i undersøkelsene til Kvernberg.

– Da jeg leste disse brevene for første gang, trodde jeg at det var en gammel sjømann som fortalte oppblåste historier fra sitt eget liv, sier Kvernberg.

Graven til Nicholas Lawson i Valparaíso i Chile.

Graven til Nicholas Lawson i Valparaíso i Chile.

Foto: Ignacio Salvo

– Men vi fikk bekreftet mye av det han fortalte i brevene, og jeg ble ganske imponert da det faktisk viser seg å stemme.

Lawson hadde glemt norsken sin, og hadde ikke vært i Norge siden han var 16 år gammel. Brevene ble skrevet på engelsk, men han var blitt som en innfødt chilener. Lawson døde i Valparaíso den 1. mars 1851, åtte år før Darwin ga ut «Artenes opprinnelse».