Tirsdag ble det klart at Nobelprisen i fysikk tildeles James Peebles, Michel Mayor og Didier Queloz for sitt arbeid med å forstå kosmos og jordas rolle i universet. Peebles får 50 prosent av prisen, mens Mayor og Queloz får 25 prosent hver.
– Et veldig godt valg. Dette er en pris som virkelig verdsetter det fysikk handler om: Å forstå naturen rundt oss, også de delene som vi ikke kan ta og føle på direkte, sier fysiker Bjørn Hallvard Samset.
Big Bang og planetjakt
James Peebles har siden 60-tallet jobba med å forstå hvordan universet har utvikla seg siden den voldsomme starten for snaut 14 milliarder år siden.
Han har stått for mange viktige bidrag til Big Bang-modellen, særlig gjennom å studere den kosmiske bakgrunnsstrålinga.
Prisen deler han med duoen Michel Mayor og Didier Queloz som var de første som oppdaga en planet utenfor vårt eget solsystem, altså en eksoplanet. I oktober 1995 offentliggjorde de funnet av planeten 51 Pegasi b, en gasskjempe omtrent 50 lysår unna oss.
Siden den gang har vi funnet mer enn 4.000 eksoplaneter, og tallet øker jevnt og trutt.
– Brått visste vi at solsystemet vårt ikke er alene, men at det antakelig er planeter rundt de aller fleste stjerner, sier Samset.
Nobelpris i fysiologi og medisin til trio
Prisen som ble annonsert i dag er den andre av årets Nobelpriser.
Mandag ble prisen for fysiologi og medisin tildelt William G. Kaelin Jr., Sir Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza.
Oksygen er nødvendig for liv. Trioen får prisen for sin forskning som har gitt oss kunnskap om hvordan celler senser og utnytter oksygen, og tilpasser seg variasjon i oksygentilgangen.
– De har oppdaget en fundamental mekanisme for at livet skal gå normalt. I tillegg viser denne prisen verdien av grunnforskning som vi ikke ser resultatene av før det har gått 30 år, sier Anders Waage, professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Viktig i kampen mot kreft
Prisvinnerne har blant annet oppdaget proteinet HIF-1a, som øker når oksygennivået er lavt og brytes ned når oksygennivået øker.
– Oppdagelsen deres har banet vei for å bekjempe kreft, anemi og andre sykdommer. I fremtiden vil det kanskje komme medisiner som gjør at oksygentilgangen i en kreftsvulst svekkes, noe som kan føre til at kreftsvulsten vil dø ut av seg selv, sier Magnar Bjørås, professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.