Nobelpris for Higgs-funn

Peter Higgs og Francois Englert fikk Nobelprisen i fysikk for den teoretiske oppdagelsen av Higgs-partikkelen.

Nobel Physics

Belgiske Francois Englert og britiske Peter Higgs ble i dag tildelt Nobelprisen i fysikk for 2013.

Foto: Martial Trezzini / Ap

Nobelprisen i fysikk 2013 gikk - ikke overraskende - til to forskere som la grunnlaget for at Higgs-partikkelens eksistens nylig ble bevist.

– Dette er veldig, veldig fortjent - og kanskje den mest forventede prisen i fysikk på mange år, sier fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.no.

– Skal forske videre i mange, mange år

Peter Higgs ved University of Edinburgh var i oktober 1964 den første som forutså Higgs-partikkelens eksistens.

Tidligere samme år hadde Francois Englert ved Université Libre de Bruxelles, sammen med nå avdøde Robert Brout, framsatt en ny teori knytta til mekanismen som gir partikler masse.

– Det de gjorde følger det klassiske bildet av hva forskning skal være. De ønsket å forklare et mysterium, nemlig hvorfor teoriene våre ikke klarte å forutsi at partiklene veier noe - som de jo opplagt gjør, sier Samset.

Han forteller at de gjorde noen antakelser som de ikke visste om stemte. For å teste dette laget de forutsigelser som igjen kunne testes i eksperimenter.

– Disse var imidlertid så vanskelige å gjøre, at det tok over 40 år før vi klarte det. Når det i fjor endelig ble klart at Higgs og Englert - og noen til, egentlig - hadde rett, fikk vi både en dypere forståelse av hvordan de minste partiklene i naturen virker, og bekreftet eksistensen av en helt ny partikkel - Higgspartikkelen. Denne skal vi nå forske videre på i mange, mange år.

– Føles ikke ubehagelig

Nobelkomitéens begrunnelse for at prisen gikk til Higgs og Englert var følgende: «...for den teoretiske oppdagelsen av en mekanisme som bidrar til vår forståelse av hvordan subatomiske partikler får masse, som nylig ble bekrefta av ATLAS- og CMS-eksperimentene ved CERN gjennom oppdagelsen av den forutsette elementærpartikkelen».

Professor Englert sa - i et telefonintervju ender prisannonseringa - at han var veldig glad, og at« det ikke føltes ubehagelig» å ha fått Nobelprisen i fysikk.

Belgieren sa videre at han ikke visste hva han skal bruke prispengene på, og at det fortsatt finnes mange svære spørsmål innen partikkelfysikken som krever svar.

Kungliga Vetenskapsakademien har fortsatt ikke fått tak i Peter Higgs, men opplyser om at de har sendt ham en e-post og informert om prisen.

Biten som manglet

Jakten på den flyktige Higgs-partikkelen pågikk i nesten femti år, og det definitive "ja, vi har funnet den" bidro til at en etterlengta brikke i univers-puslespillet falt på plass.

Grunnen er at Higgs-bosonet var den manglende biten i partikkelpuslespillet som kalles standardmodellen helt siden 1964.

Standardmodellen for partikkelfysikk forklarer hvordan alt i verden er bygd opp av naturens minste byggeklosser - partikler.

Partiklene går sammen for å danne atomkjerner, atomkjernene får med seg elektroner og fotoner for å danne atomer.

Men for at teorien rundt standardmodellen skulle gå opp støtta forskerne seg på Higgs-partikkelens tidligere ubekrefta eksistens.

– En oppdagelse av Higgs vil være en enorm nyhet, ikke bare for partikkelfysikk men for moderne vitenskap generelt. For at Higgs-antakelsen fra 1964 skal være riktig så MÅ det vi tror vi vet om naturen stemme - både fysikken, matematikken og vitenskapsfilosofien, sa Bjørn Hallvard Samset til NRK.no da partikkelen ble funnet.

Se Alex Read forklare Higgspartikkelen:

– Et slags sirupsfelt

Higgs-partikkelens rolle i systemet er grunnleggende - den forklarer hvorfor de minste partiklene har masse.

I teorien har ikke disse partiklene masse, bare energi. Men siden massen til partiklene faktisk er målt, og det er vanskelig å motsi naturen, trenger vi Higgs-partikkelen for å få vår forståelse av universet til å gå opp.

Higgs-partikkelen skaper ikke massen selv, det er det det omliggende Higgs-feltet som gjør.

– Higgs-feltet kan sees på som et slags sirupsfelt som alle partikler svømmer gjennom. Higgs-partikkelen blir da en boble i sirupen - den lager ikke treghet selv, forklarer Samset.

– Men hvis du finner bobla vet vi at det er sirup der, det vil si at partikkelen viser oss at det finnes et felt, og dette feltet hadde vi ikke oppdaga uten partikkelen.

Seks år uten pris

Fysikkprisen har blitt delt ut 106 ganger siden 1901, da Nobelprisene ble delt ut for første gang.

I fjor fikk Serge Haroche og David Wineland Nobelprisen i fysikk for å ha gjort det mulig å styre og manipulere kvantepartikler uten at de blir ødelagt.

Gjennomsnittsalderen på vinnerne av Nobelprisen i fysikk er 54 år. Den yngste vinneren av denne prisen var Lawrence Bragg, som fikk prisen da han var 25 år. Han er også den yngste som har mottatt en Nobelpris noensinne.

Seks ganger opp gjennom historien har ikke Nobelkomitéen funnet en verdig nok vinner av fysikkprisen.

I morgen offentliggjør Nobelkomitéen vinneren av Nobelprisen i kjemi.

Vinneren av Nobels fredspris, nobelprisen som deles ut i Oslo, blir annonsert fredag klokka 11. Litteraturprisvinneren blir offentliggjort torsdag, mens vi må vente til mandag neste uke med å få vite hvem som vinner økonomiprisen.