NRK Meny
Normal

Ga navn til halve Higgs-bosonet

På onsdag feiret fysikere verden over at Higgs-bosonet sannsynligvis var funnet. Det er velkjent hva «Higgs» er oppkalt etter, men mindre kjent hvor «boson» stammer fra.

Satyendra Nath Bose

Satyendra Nath Bose, som levde på samme tid som Albert Einstein, har fått halve Higgs-bosonet oppkalt etter seg.

Foto: Wikimedia Commons

Den nesten femti år gamle jakten på Higgs-bosonet ble mest sannsynlig avsluttet på onsdag.

Den britiske fysikeren Peter Higgs har fått ordet «higgs» i partikkelnavnet oppkalt etter seg, og figurerte i svært mange av onsdagens mediesaker om Higgs-bosonet.

Higgs, som nå er 83-år gammel, fulgte spent CERNs pressekonferanse om bosonet. Mediesakene fra onsdag nevnte i langt mindre grad hvor ordet «boson» stammer fra.

Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose, som levde på samme tid som Albert Einstein, er ordets opphavsmann.

Stod for grunnleggende arbeid

På 1920-tallet la Bose viktige grunnlag til feltet om kvantefysikk, og forandret måten partikkelfysikk har blitt studert på siden.

Peter Higgs

Peter Higgs gav navnet til den ene halvdelen av Higgs-bosonet, og lever fortsatt. Satyendra Nath Bose derimot, døde i 1974.

Foto: Wikimedia Commons

Peter Higgs la mye av grunnarbeidet for tilstedeværelsen av Higgs-bosonet i 1964. I 1964 tegnet Peter Higgs og hans forskergruppe det første kartet som impliserte at det fantes en partikkel som var mindre enn elektroner.

Bose står bak Einstein-Bose-kondensatet. Kort fortalt er det en faseovergang som skjer ved lave temperaturer i kvantemekaniske systemer, for eksempel når gass går over til væske.

– Når man pakker mange små bosoner sammen på et veldig lite område, og gjør det veldig kaldt, smelter disse sammen til en liten partikkelklump. Det kalles et Bose-Einstein-kondensat, forklarer Bjørn Hallvard Samset, partikkelfysiker ved CICERO, til NRK.no.

Han sier at Satyendra Nath Bose absolutt er en kjent mann blant fysikere.

– Arbeidet han stod for var svært grunnleggende i fysikken. Hans arbeid var nok egentlig viktigere enn Peter Higgs', sier han.

Det er også Gaute Einevoll, fysikkprofessor ved Universitet for Miljø- og biovitenskap ved Ås, enig i.

– Bose-Einstein-kondensatet er et veldig viktig bidrag til fysikken, sier han.

Higgs

Higgs-bosonet. Alle partikler i naturen består enten av fermiomer eller bosoner.

Foto: ATLAS

Bakgrunnen

Satyendra Nath Bose ble født i den indiske byen Calcutta i 1894. Da han gikk på videregående ble han kjent for sin kjærlighet for fysikk, skriver den indiske avisa DNTV. Sammen med noen venner konstruerte han flere forskningsinstrumenter, blant annet et teleskop.

Etter å ha tatt mastergrad i fysikk begynte han å jobbe i fysikkavdelinga ved University of Calcutta i 1916. Etter fem år her begynte han å jobbe ved University of Dhaka.

I 1924 sendte han dokumenter til Albert Einstein hvor han beskrev en statistisk modell. Det var disse papirene som etter hvert skulle føre til Bose-Einstein-kondensatet.

Bose og Einstein hadde tidligere jobbet sammen i Berlin. Etter en skriftlig anbefaling av Einstein ble Bose utnevnt til professor og leder av fysikkavdelingen ved University of Dhaka i 1926.

Bose jobbet ved dette universitetet i 25 år. I 1945 flyttet han tilbake til Calcutta, og fortsatte å undervise og forske her til sin død i 1974.

I 1954 fikk han prisen Padma Bhusman, den tredje høyeste prisen som blir gitt sivilbefolkningen i India. Den gis til de som gjør et fremragende arbeid for India som nasjon, innen alle felt.