Hopp til innhold

Nå kommer hjerne-pacemakeren

Kan hjelpe mot depresjon, epilepsi og Parkinsons.

BRAIN-IMPLANT/

Elektroder i hjernen kan programmeres til å lindre symptomer på flere nevrologiske sykdommer.

Foto: HO / Reuters

Ved å stimulere enkelte deler av hjernen kan forskerne lindre symptomene på depresjon og Parkinsons . Problemet er bare at presisjonen på stimuleringa foreløpig ikke er god nok.

Denne hindringa er forskere fra Tel Aviv University nå i ferd med å finne en vei rundt, og løsninga er en pacemaker for hjernen.

Implanterer databrikke

– Vi kan implantere en databrikke like under huden, på akkurat samme måte som vi ville ha gjort det med en pacemaker for hjertet, forteller professor Matti Mintz til PhysOrg.com .

Brikken han snakker om kalles Rehabilitation Nano Chip (eller ReNaChip), og er koblet til små elektroder som plantes inne i hjernen. Disse sørger for nøyaktig dyp hjernestimulering , og kan være med på å gjenopprette ødelagte funksjoner etter hjerneskade eller sykdom i løpet av få år.

Måten de gjør det på er å samle inn data ved å bruke elektroder til å måle aktivitet i skadde deler av hjernen. Etter å ha analysert resultatene utvikler de algoritmer for å simulere uskadd nervecelleaktivitet, som så blir programmert inn på databrikken for å mates inn til hjernen.

– Ikke helt ufarlig

Espen Dietrichs er avdelingssjef og professor ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, og han tror det er en stund til dette systemet kan benyttes i praksis.

Espen Dietrichs

Espen Dietrichs påpeker at hjerne-pacemakeren kun behandler symptomer, og stopper ikke utvikling av sykdom.

Foto: Rikshospitalet

– Dette dreier seg tross alt om ikke helt ufarlige hjerneoperasjoner der det stikkes elektroder ned i hjernen, og det sier seg selv at antallet elektroder må begrenses til ganske få. Derfor vil det ikke bli mulig å påvirke mange forskjellige områder i hjernen på ulik måte, forteller han til nrk.no.

– Og det ville nok være nødvendig for å kunne bedre noen av de sykdommene som er nevnt, siden mange nevrologiske sykdommer rammer store deler av hjernen.

Dietrichs forteller at det forskes på nye varianter av dyp hjernestimulering i Norge, men ikke akkurat denne metoden, som Dietricht presiserer ikke er en kur:

– Dette er utelukkende behandling av symptomer. Videre utvikling av metodene kan hjelpe til å gi bedre behandling av symptomer, men det som er mye mer ønskelig, er å finne andre metoder som kan forebygge sykdommer eller stoppe utviklingen av dem.

Nytt i forskningskretser

Konseptet med å ha en brikke som kan bytte mellom å sende data inn og ut fra forskjellige deler av hjernen er nytt i forskningskretser. Mintz mener at brikken ikke bare kan fungere som en bionisk erstatning for ødelagte nervefunksjoner i hjernen, den kan også rehabilitere hjernen på sikt.

En av utfordringene knytta til den nye teknologien er størrelsen på elektrodene som skal plasseres i hjernen. Forskerne håper å minske størrelsen på disse enda mer, samtidig som de får plass til flere sensorer.

For tiden jobber forskerteamet med å rehabilitere motoriske evner som er skadd som følge av skade på hjernen.

– Vi kobler brikken på hjernen for å stimulere relativt enkle hjerneoperasjoner. En kontrollert behandling av epilepsi er sannsynligvis bare få år unna, forteller Mintz.