Ved å stimulere enkelte deler av hjernen kan forskerne lindre symptomene på depresjon og
. Problemet er bare at presisjonen på stimuleringa foreløpig ikke er god nok.Denne hindringa er forskere fra Tel Aviv University nå i ferd med å finne en vei rundt, og løsninga er en pacemaker for hjernen.
- Les:
Implanterer databrikke
– Vi kan implantere en databrikke like under huden, på akkurat samme måte som vi ville ha gjort det med en pacemaker for hjertet, forteller professor Matti Mintz til
.Brikken han snakker om kalles Rehabilitation Nano Chip (eller ReNaChip), og er koblet til små elektroder som plantes inne i hjernen. Disse sørger for nøyaktig
, og kan være med på å gjenopprette ødelagte funksjoner etter hjerneskade eller sykdom i løpet av få år.- Les:
Måten de gjør det på er å samle inn data ved å bruke elektroder til å måle aktivitet i skadde deler av hjernen. Etter å ha analysert resultatene utvikler de algoritmer for å simulere uskadd nervecelleaktivitet, som så blir programmert inn på databrikken for å mates inn til hjernen.
– Ikke helt ufarlig
Espen Dietrichs er avdelingssjef og professor ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, og han tror det er en stund til dette systemet kan benyttes i praksis.
– Dette dreier seg tross alt om ikke helt ufarlige hjerneoperasjoner der det stikkes elektroder ned i hjernen, og det sier seg selv at antallet elektroder må begrenses til ganske få. Derfor vil det ikke bli mulig å påvirke mange forskjellige områder i hjernen på ulik måte, forteller han til nrk.no.
– Og det ville nok være nødvendig for å kunne bedre noen av de sykdommene som er nevnt, siden mange nevrologiske sykdommer rammer store deler av hjernen.
- Les:
Dietrichs forteller at det forskes på nye varianter av dyp hjernestimulering i Norge, men ikke akkurat denne metoden, som Dietricht presiserer ikke er en kur:
– Dette er utelukkende behandling av symptomer. Videre utvikling av metodene kan hjelpe til å gi bedre behandling av symptomer, men det som er mye mer ønskelig, er å finne andre metoder som kan forebygge sykdommer eller stoppe utviklingen av dem.
Nytt i forskningskretser
Konseptet med å ha en brikke som kan bytte mellom å sende data inn og ut fra forskjellige deler av hjernen er nytt i forskningskretser. Mintz mener at brikken ikke bare kan fungere som en bionisk erstatning for ødelagte nervefunksjoner i hjernen, den kan også rehabilitere hjernen på sikt.
En av utfordringene knytta til den nye teknologien er størrelsen på elektrodene som skal plasseres i hjernen. Forskerne håper å minske størrelsen på disse enda mer, samtidig som de får plass til flere sensorer.
- Les:
For tiden jobber forskerteamet med å rehabilitere motoriske evner som er skadd som følge av skade på hjernen.
– Vi kobler brikken på hjernen for å stimulere relativt enkle hjerneoperasjoner. En kontrollert behandling av epilepsi er sannsynligvis bare få år unna, forteller Mintz.