Mors overvekt kan føre til aldringstegn hos nyfødte

Overvektige mødre føder barn med kortere kromosomender, viser en ny studie. Jo mer overvektig, jo kortere i snitt er DNA-trådene som hindrer cellene fra å dø.

Crying Newborn Baby Held By Father

Høyere overvekt gir kortere DNA-tråder hos barnet.

Foto: Monkey Business Images
Journalist

Forskerne, som har publisert resultatet sitt i BMC Medicine, mener de har funnet en klar sammenheng mellom mors kroppsmasseindeks (BMI) og barnets telomer-lengde. Telomerene sitter på enden av kromosomene våre og beskytter arvematerialet fra å bli skadet når cellene deler seg.

– Nyfødte av overvektige mødre er eldre på et molekylært nivå enn barn født av normalvektige, sier professor Tim Nawrot, ved Hasselt universitet.

Forskerne målte BMI'en til 743 mødre og tok prøver fra navlestrengen til de nyfødte barna. Etter å ha sjekket for andre faktorer som alder på foreldrene, røyking og sosiale forhold, satt forskerne igjen med det de mener er den første klare sammenhengen man har sett mellom BMI og telomerlengde.

– Våre resultater bygger opp under tidligere forskning som viser at høy BMI hos mor påvirker programmeringen hos fosteret, som kan føre til en endring i utviklingen og sykdom senere i livet, sier Nawrot.

– Ett til halvannet år per BMI-punkt

Lengden på tuppene av arvematerialet vårt er en indikasjon på hvor gammel du er. For hvert år mister du ifølge forskerne i snitt mellom 32 og 45 basepar på enden av DNAet.

Funnene deres viste at for hvert poengs økning i BMI mor hadde, ble barnet født med 50 basepar mindre i snitt. Det tilsvarer det man mister i løpet av ett til halvannet år. Men det trenger ikke å bety at et barn født av en overvektig mor vil leve kortere.

Sammenheng mellom telomerlengde (venstre) og mors BMI (liggende)

Sammenhengen mellom telomerlengde hos barn (venstre akse) og BMI hos mor (liggende akse). Selv om forskerne fant en klar trend, er spennet stort. Overvektige mødre trenger ikke få barn med kortere telomerer, men trenden er ifølge beregningene klar. (Martens, Plusquin, Gyselaers, De Vivo, Nawrot, 2016)

– Det er ikke en enkel sammenheng mellom telomerlengde og livslengde på individnivå, sier professor Hilde Nilsen, leder ved avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo/Akershus Universitetssykehus.

Hun viser til at vi har tusenvis av basepar å ta av, og at mus, som lever mye kortere enn oss, har ti ganger så lange telomerer som mennesker.

– Det er antageligvis først når telomerene blir så korte at de når et kritisk punkt, cellene setter i gang en aldringsprosess. Det punktet er antakeligvis forskjellig fra individ til individ, sier Nilsen.

Nilsen, som selv har forsket mye på aldring i celler, mener det er sannsynlig at forskningen stemmer, men at det kan være andre faktorer med i bildet som også kan påvirke livet ditt senere.

– Telomerlengden kan påvirkes av stress i cellene. Høy BMI kan gi økt metabolsk stress, så det er mulig at funnet kan relateres til dette, sier den norske professoren.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)