«Mars-forbannelsen»

I dag tidlig klarte roveren Curiosity å foreta en meget komplisert landing på Mars. Det gjorde den selv om ikke utfallet av tidligere Mars-oppdrag tippet i Curiositys favør.

Mars

Overflaten og atmosfæren på Mars. I dag mestret Curiosity å lande her, på en måte som selv NASA-ingeniører på forhånd beskrev som galskap.

Foto: Viking Orbiter/NASA

Curiosity kostet 15 milliarder kroner å bygge og er det største menneskeskapte objektet vi har prøvd å få til å lande på en annen planet. I dag klarte den det.

Menneskene prøvde å sende det første romfartøyet til Mars i 1960.

– Siden da har omkring 40 romsonder blitt sendt opp til planeten. Av disse har over halvparten vært mislykkede, men flere forsøk har vært vellykkede. Noen sonder har klart seg mye lenger enn antatt, forteller romfartsekspert Erik Tandberg til NRK.no.

At det har gått galt med såpass mange Mars-sonder har ført til at forskere spøkefullt har snakket om en «Mars-forbannelse». Her er historiens mislykkede Mars-oppdrag som Tandberg mener det er verdt å pusse støv av.

De største utfordringene

Utforskningen av Mars har vært viktigere for noen enn andre. Sovjetunionen/Russland og USA er de som har prøvd å få flest sonder opp til «den røde planeten».

– Den største utfordringen knyttet til landing på Mars er avstanden; radiosignalene bruker svært lang tid. De kritiske fasene, som møtet med atmosfæren og hastighetsreduksjon, må skje helt automatisk, uten hjelp fra bakken. Landingssonden må også ha tilstrekkelig beskyttelse mot høye temperaturer, sier Tandberg.

Mars Climate Orbiter

Her blir Mars Climate Orbiter testet. Bildet er tatt 27. mai 1998.

Foto: NASA

Han forteller at tettheten i Mars atmosfære er cirka en hundredel av Jordas.

– Den er ikke tett nok til tilstrekkelig oppbremsing. For å bremse opp må sondene først ty til et varmeskjold, deretter en fallskjerm og i siste fase en rakettmotor.

Han sier at romsonder kommer inn i Mars atmosfære i en hastighet på 5,5- 6 kilometer i sekundet, og at marginene for feil da naturligvis blir små.

Ingeniørene klusset til matten

Tandberg trekker fram de to mislykkede Mars-oppdragene han mener er mest spektakulære.

Mars Climate Orbiter og Polar Lander var begge del av Mars Surveyor 98-program. I september 1999 mistet NASA kontakten med Climate Orbiter. En navigasjonsfeil førte til at fartøyet fikk feil høyde når den gikk inn i omløpsbane rundt Mars. Deretter gjorde friksjonen og påkjenningene i Mars atmosfære at fartøyet ble ødelagt.

– Navigasjonsfeilen skjedde fordi NASA opererte med meter, og fabrikanten med fot og tommer. Slikt burde ikke skje, sier Tandberg.

Ifølge Wired fremstår feilen rundt Climate Orbiter som en av de mest kjente og flaueste i romfartens historie. Mindre enn tre måneder etter dette gikk det galt også med den andre halvdelen av prosjektet; Mars Polar Lander.

– Landingsforsøket til Polar Lander mislyktes fordi rakettmotorene hørte en dunkelignende lyd fra fartøyet. Det oppfattet rakettene som at fartøyet hadde landet, derfor slo de seg av. Det var naturligvis altfor tidlig. Polar Lander kræsjet i Mars-overflaten på grunn av den altfor høye farten, forteller Tandberg.

Mars Polar Lander

Polar Landers motor ble stoppet for tidlig, noe som gjorde at fartøyet kræsjet i Mars overflate.

Foto: NASA

Mistet kontakt tre dager før målet

NASA sendte det ett-tonn tunge romfartøyet Mars Observer ut i rommet i september 92. Planen var at fartøyet skulle studere klimaet og geologien på Mars.

Bare tre dager før romskipet skulle komme inn i bane rundt Mars, mistet NASA til sin fortvilelse kontakten med den.

Ifølge Tandberg var en feil i Mars Observers motorsystem mest sannsynlig grunnen til at ikke romfartøyet nådde målet sitt. Den gang spekulerte ingeniørene på om feilen fikk fartøyet til å spinne ukontrollert i rommet.

Mars Observer

Etter at NASAs Mars Observer hadde brukt nesten elleve måneder på turen til Mars, mistet NASA kontakten med romfartøyet tre dager før det skulle komme inn i Mars-bane.

Foto: NASA

20 sekunders nervepirrende spenning

Mariner 3 var amerikanernes første forsøk på å få et romskip til å fly forbi Mars, og var en del av det amerikanske Mariner-programmet. Romsonden ble skutt opp i november 1964, men gikk dessverre tapt da den beskyttende skjermen rundt sonden ikke åpnet seg skikkelig og batteriet ikke fikk nok strøm fra solcelle-panelet sitt.

Bare tre uker senere skjøt USA imidlertid opp Mariner 4. Den ble landets første romsonde som suksessfullt fløy forbi Mars.

Sovjetunionens romsonde Mars 3 landet faktisk på Mars i desember 1971, med en tilhørende landingsdel. Mens russerne fortsatt holdt pusten av spenning mistet de imidlertid signalet med landingsdelen.

Signalet varte i mindre enn 20 sekunder, før et ukjent teknisk problem gjorde at landingskapselens kommunikasjon med Jorda ble brutt. Den rakk kun å sende halvparten av et bilde av Mars.

Styrtet i Stillehavet

Landet som var sist ute med å være mislykk sitt Mars-oppdrag, var Russland, med Phobos-Grunt-oppdraget sitt.

Romfartøyet skulle samle prøver fra Mars-månen Phobos, og hadde blant annet med seg noen bakterier for å teste hvor godt de klarte seg i rommet.

Romsonden ble skutt opp så sent som i november i fjor. Etter oppskyting ble romsonden dessverre værende i lav bane rundt Jorda på grunn av en feil. Fartøyet møtte Jordas atmosfære i januar, og kræsjet i Stillehavet.

Phobos-Grunt

Det foreløpig siste mislykkede Mars-oppdraget står russerne for. Phobos-Grunt styrtet i Stillehavet i januar.

Foto: Roscosmos / Illustrasjon

Kina og Japan med ett forsøk

Nozomi på Mars

Nozomi på Mars. Denne japanske-eide romsonden brukt fem år på å komme seg nær Mars. Den gikk tom før drivstoff før den fikk kommet seg inn i Mars-bane.

Foto: NASA

Japanerne og kinereserne har forsøkt å få romskip til Mars én eneste gang hver; Japan med romskipet Nozomi, og Kina med Yinghou-1. Nozomi brukte fem år på å prøve å komme seg i nærheten av den røde planeten.

At romskipets navn betyr håp på japansk, hjalp den ikke så mye. I 2003 kom romsonden veldig ut av kurs og ble tom for drivstoff, og forsøk på å få den inn i Mars-bane ble derfor avsluttet i desember det året.

Kinas fartøy Yinghou-1 hang seg på Russlands Phobos-Grunt, som ikke kom seg ut av Jordas bane.

Ett forsøk fra England

Storbritannia har også forsøkt seg på Mars-oppdrag. ESA skjøt opp sin aller første Mars-romsonde Mars Express i 2003, og den hadde med seg den engelsk-eide landingskapselen Beagle 2.

Flere britiske firmaer, universiteter og organisasjoner bygde den lille landingskapselen spesielt med tanke på at den skulle søke etter liv på Mars.

Mens Mars Express fortsatt var i bane rundt Mars, ble Beagle 2 separert fra orbitalsonden. Det var meningen at Beagle 2 skulle komme inn i marsatmosfæren seks dager etter frakoblingen, men det ble siden aldri oppnådd kontakt med sonden.

Astronomer tror Beagle 2 fikk vanskeligheter under landing, noe som enten fikk den til å brenne opp i Mars atmosfære eller å få et ublidt møte med bakken i høy fart. Sonder i bane rundt Mars har ikke kunne oppdage noe eventuelt kræsjsted.

Beagle 2 forlater Mars Express

En kunstners framstilling av Beagle 2 idet den blir koblet fra Mars Express.

Foto: ESA