– Skomakeren i Oslo på 1200- og 1300-tallet lagde gryteretter med rødvin. Det både overrasker, og gjør meg glad. Jeg hadde regnet med at vanlige folk stort sett spiste grøt, sier Marianne Vedeler, professor i arkeologi.
Hun tester matrester i fortidens gryter. Grytene er fra «Skomakerkvarteret» i Oslo, et område der det bodde mange skomakere.
Funnene er fra en utgravinger på slutten av 80-tallet. Matrester fra grytene er analysert ved et laboratorium i Lyon i Frankrike. Nå er de foreløpige svarene klare.
– Vi finner spor av rødvin, fisk og rotgrønnsaker i «skomakergrytene» i ulike perioder av middelalderen, sier Marianne Vedeler.
Klebersteinsgrytene kan fortelle hva slags mat som var vanlig i middelalderen.
Foto: Ulla Schildt / Kulturhistorisk museumStort utvalg
Handelen blomstret i kystbyene i denne perioden.
Folk med penger i Oslo, Bergen og Trondheim kunne skaffe seg det meste av det de ønsket seg på markedet, forklarer Vedeler.
– Utvalget var større enn det er lett å tro. Du kunne kjøpe forskjellige typer kjøtt, fersk fisk, tørrfisk, grønnsaker, vin, og importert krydder.
– Men mange byfolk var fattige. Det er overraskende at også vanlige mennesker spiste så avansert mat.
Marianne Vedeler, professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKKasserte gryter
– De fleste grytene var av kleberstein. De ble plassert over åpen ild inne. Men disse grytene sprakk ofte, og da ble de kastet, forteller Marianne Vedeler.
– Heldigvis var de ikke så nøye med oppvasken, legger hun til.
Gryteskår fra fyllingen gir ny kunnskap om maten vanlige folk spiste i middelalderen.
Skår av klebersteinsgryte med matrester fra middelalderen.
Foto: Marianne Vedeler / Kulturhistorisk museumEksotisk krydder
Det er mye forskerne ikke vet om maten folk spiste i denne perioden. De kjemiske analysene av grytene gir ikke svar på alt.
Men Marianne Vedeler tror at flere enn biskopen og kongen fikk råd til krydder mot slutten av middelalderen. Og at folk krydret maten for smakens skyld.
– Krydder var dyrt lenge. Men etter hvert ble prisen på både nellik, pepper, ingefær, kardemomme og spisskummen så lav at også vanlige folk hadde råd.
Stolte mattradisjoner
Matforsker Annechen Bahr Bugge, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Hun har nylig skrevet bok om maten fra middelalderen og frem til vår tid.
Foto: SIFO, OsloMet– Tenk at skomakeren i middelalderen lagde så avansert mat. Dette er viktig forskning, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.
Hun mener det er viktig å finne ut enda mer om hva vanlige folk i Norge spiste i tidligere tider.
– Vi bør være stolte av de norske mattradisjonene. Mange hadde store kunnskaper om mat. De klarte å få mye ut av lite. De hadde en respekt for maten som det er mye å lære av også i dag.
