Normal

Kjønnsorganer lager ultralyd

Tussmørkesvermere bruker sine edlere deler til å lage lydsignaler som bekjemper erkefienden flaggermus.

Tussmørkesvermeren

Tussmørkesvermeren Theretra nessus.

To fluer i en smekk, kan man kanskje si om kjønnsorganene til flere arter av digre tussmørkesvermere – sommerfugler som er aktive på kvelden og natta.

Utstyret kan nemlig brukes på to måter: Den åpenbare, og til beskyttelse mot en av svermernes store fiender – flaggermus.

Både hunner og hanner av de store insektene kan gni deler av forplantningsutstyret mot buken for å lage ultralydsignaler som ligner pipene flaggermusene selv bruker som sonar.

Ører og lydorganer

Det at tussmørkesvermere så å si har lært seg språket til jegerne som truer dem, er for så vidt ikke noe nytt, skriver forskerne Jesse R. Barber og Akito Y. Kawahara i en artikkel i Biology Letters.

Det har lenge vært kjent at sommerfugler fra gruppa bjørnespinnere har organer i overkroppen som lager ultralydsignaler når de vibrerer.

Disse insektene har også en form for ører i kroppen som kan oppfatte de høyfrekvente lydene som flaggermusene sender ut når de jakter. Blir flaggermuspipene sterke nok, kvitterer bjørnespinneren med sitt eget ultralydrop.

Støysending eller advarsel

Tidligere forskning har vist at slike lyder kan beskytte insektet på flere måter:

De kan forvirre uerfarne flaggermus, de kan fortelle insekteteren at sommerfuglen er uspiselig eller de kan rett og slett fungere som en støysending som gjør navigeringa vanskelig for jegeren.

Hittil har forskerne trodd at bjørnespinnerne var de eneste sommerfuglene som kunne dette trikset.

Men etter undersøkelser av tropiske tussmørkesvermere, kan forskerne tilføye tre nye arter til lista: Cechenena lineosa, Theretra boisduvalii og Theretra nessus. Disse lager imidlertid lyden på en helt annen måte enn bjørnespinnerne.

Funnet opp to ganger

Tussmørkesvermerne har skjell på kjønnsorganene som de gnir mot buken for å sende ut ultralyder. Men hannene og hunnene gjør det på ulik måte, ved hjelp av forskjellige deler av kjønnsorganene, skriver forskerne.

I og med at det faktisk er de edlere delene som er i sving, er det ikke usannsynlig at evnen til å lage lyder først oppstod som en del av paringsleken, spekulerer Barber og Kawahara.

Men uansett opprinnelse er dette et utmerket eksempel på konvergent evolusjon, skriver Nature News om saken.

Konvergent evolusjon betyr at et lignende trekk utvikler seg hos flere arter, helt uavhengig av hverandre. I dette tilfellet betyr det altså at både bjørnespinnerne og tussmørkespinnerne har funnet opp ultralydforsvaret helt selv.

Og det betyr nok igjen at en slik taktikk er temmelig nyttig.