Julestjernen er blitt vår mest populære juleblomst. Her i landet produseres det et sted mellom 5 og 6 millioner planter hvert år. I USA 50 millioner og i EU 100 millioner. Over 150 millioner planter som alle har en ikke ubetydelig risiko for å være smittet av viruset PnMV.
Viruset er stort sett alltid til stede i plantene og dersom vokseforholdene i en periode er litt kjøligere enn optimalt, så slår det ut og lager et skjemmende mosaikkfarget mønster på de grønne bladene.
For å hindre sykdom på planter brukes ofte kjemiske midler. Dette er imidlertid ofte stoffer som kan føre til helseskade eller miljøforurensning. I tillegg finnes det i dag ikke noe sprøytemiddel som kan brukes mot virussykdommer.
Derfor er økt planteresistens en viktig måte å bekjempe slike sykdommer på. Tradisjonelt har man brukt kryssing for å overføre resistensgener mellom to arter som er i slekt etterfulgt av seleksjon. -Det er imidlertid ikke en farbar vei når det gjelder julestjerner, sier seniorforsker Dag-Ragnar Blystad. -Vi ønsker å lage PnMV-resistente julestjerner for å kunne få til en plante av ennå høyere kvalitet. I tillegg til at vi ønsker å bruke samspillet mellom dette viruset og julestjerneplanten som et modellsystem for å bygge opp kompetanse på genmodifisering av planter.
Immunforsvar på nukleinsyrenivå
I løpet de siste 10 årene har forskerne blitt klar over at plantene har et spesifikt forsvar mot fremmede nukleinsyrer. Et slags immunforsvar. Det utnyttes nå ved at de nye julestjernene ved hjelp av en jordbakterie har fått satt et gen fra dette problemviruset inn i sitt eget arvestoff. Da vil planten gjenkjenne et eventuelt virusangrep og enkelt klare å bekjempe det.
Ikke lov med kommersiell dyrking i Norge
-Til tross for at det for tiden ikke er lov å dyrke genmodifiserte (GM) planter i Norge, er det viktig å utvikle slik kunnskap, sier Clarke og Blystad. –Julestjerne er ikke en matvare, den dyrkes i veksthus og utgjør følgelig ikke den samme forurensningsrisiko som genmodifisert ris eller hvete.