Hvor ble det av hydrogensamfunnet?

Fly som bare slipper ut vann og biler som leverer strøm til nabolaget i et eget strøminternett, er de fantastiske visjonene forskere har for hydrogensamfunnet. Enkelte hevder at det å gå over fra olje til hydrogen, er som å gå over fra dampmaskin til forbrenningsmotorer, en stor, men nødvendig overgang. Men mens verden skriker etter klimaløsninger og biodrivstoff er på alles lepper, har det blitt merkelig stille rundt hydrogenet i Norge.

Schrödingers katt har sett på hydrogensamfunnet og identifisert minst seks problemer for den som ønsker å kjøre på hydrogen i dag. 

1. Pris på bilen

   I dag finnes det ikke masseproduserte hydrogenbiler. Det fins to alternativer for den som skal kjøre på hydrogen. Brenselceller er det mest effektive, men brenselcelleteknologien er foreløpig dyr. Billigere er det å bygge om bensinbiler slik at de kan kan kjøre på hydrogen, såkalt ICE (internal cmobustion engine). En bil med modifisert motor og hydrogentank koster nært en million kroner. Men så snart forbrukerne får øynene opp for hydrogenbilen, vil prisene presses nedover mot nivået for en vanlig bil. Samtidig står store bilprodusenter som General Motors, BMW og Honda og tripper for å sette hydrogenbilene sine i masseproduksjon. Honda vil lease ut en begrenset mengde biler i USA allerede i sommer. Masseproduksjon hydrogenbiler vil trolig være i gang mellom 2010 og 2012. Prisen på Hondas bil CX Clarity blir trolig i overkant av 200.000 kroner før norske bilavgifter.

    

2. Kjørelengden

   I dag er det vanlig å kjøre på tanker som har 300 bars trykk. I bilene vi har i Norge i dag med forbrenningsmotor holder det bare til 18 mils kjøring og er en stor begrensning. Toyota tester ut en modell med dobbelt så høy trykk på tanken og brenselcelle som kan gå 75 mil, helt på høyden med en bensinbil.

    

    

3. Antallet fyllestasjoner

   Den største hindringen for å kjøre med hydrogen i dag er at det bare fins to hydrogenstasjoner i Norge. En i Stavanger og en i Porsgrunn. De inngår i prosjektet Hydrogenveiene som vil knytte Oslo og Stavanger sammen med en kjede av  hydrogenstasjoner. Målet var at hydrogenveiene skulle være klar til neste år. Men det er lite trolig. Foreløpig er det bare bevilget nok penger til en hydrogenstasjon til i Drammen. Den skal få hydrogen fra metangass fra søppelfyllingen. Problemet med stasjonen er at den bare vil ha nok hydrogen til å drifte fire biler i starten. Mangelen på drivstoff er for øvrig en viktig årsak til at bilprodusentene ikke har lansert masseproduksjon av hydrogenbiler, samtidig nøler energiselskapene med å åpne fyllestasjoner når det ikke finnes biler som vil tanke der. Denne vekselvirkningen er vel nærmest å kalle en ond sirkel.

    

4. Uferdig teknologi

   Prototypene på hydrogenbiler med forbrenningsmotor og brenselceller har hatt en del barnesykdommer. Det var lenge et problem å få brenselcellebilene til å fungerer tilfredsstillende i kaldt vær. Membranene i brenselcellene tålte ikke minusgrader. Men Honda har nå biler som fungerer i minus fire grader Celcius og har også testet ut brenselceller som skal tåle norske forhold.

   Men det er ikke bare i biler denne teknologien kan brukes. I flere år allerede har for eksempel brenselceller blitt brukt til å gi store kontorbygg sikker strømtilførsel.

     

5. Produksjon av hydrogen

   Et viktig ankepunkt mot hele hydrogensamfunnet er produksjonen av hydrogen. Selv om 3/4 av universet består av hydrogen, må hydrogengassen utvinnes fra andre kjemiske forbindelser før vi kan bruke det som drivstoff. Det koster energi. Det mest nærliggende er å ta det fra vann gjennom elektrolyse. Det er svært kraftkrevende, og strømmen som kreves, må komme fra ikke-fossile energkilder dersom en skal kunne kalle drivstoffet miljøvennlig.

   Fra et miljøsynspunkt er det mye mer effektivt å utnytte strømmen direkte i for eksempel el-biler. Problemet med dem igjen er at batterikapaisteten ennå ikke måle seg med de nye hydrogenbilene.

   I tillegg er hydrogen lettere å lagre enn strøm, og derfor kan det være en god løsningen å lagre energi produsert med solenergi eller vindmøller som hydrogen, til tross for energiapet. Dette blir i dag gjort på øya Utsira i Rogaland.

   Veien inn i hydrogensamfunnet kan også gå via fossilt brensel. Naturgassen en nærliggende kilde til lett tilgjengelig hydrogen, siden den kjemiske formelen gjerne er CH4. Problemet med denne metoden er at den fører til CO2-utslipp, hvis da ikke klimagassen blir renset og deponert. Det er også stor interesse for hydrogen i både kull- og oljeindustrien. Grunnen er at man kan utvinne hydrogen ved hjelp av kull.

   På Hydro Polymers fabrikk utenfor Porsgrunn produseres klor. I elektrolyseprosessen av salt og vann blir det dannet hydrogen. Dette er et overskuddsprodukt som i dag går til oppvarming av anlegget, men hadde vært nok til å drifte 100 000 hydrogenbiler.

    

6. Sikkerhet

   Det brennende vraket av hydrogenluftskipet Hindenburg har svidd seg på netthinnen og er symbolet for sikkerheten til hydrogenet. Det var trolig malingen på luftskipet som forårsaket brannen. Hydrogen har forårsaket en rekke eksplosjoner bl.a. på Herøya i 1985. Et faremoment med Hydrogen er tunneller. I motsetning til gass fra bensin, er hydrogen lettere enn luft og kan legge seg som gassky i taket på tunnellen. I friluft regnes hydrogen vel så sikkert, om ikke sikrer enn bensin. Det skal mer til før det samler seg gass som kan eksplodere og hydrogen brenner med langt mindre strålingsvarme enn bensin. Det er derfor mindre sannsynlig at en hydrogenbrann vil spre seg slik en bensinbrann gjør.

    

SE: Hydrogen som framtidas drivstoff