Hopp til innhold

Hullet i ozonlaget: Verdensdugnaden har fungert, viser forskning

Ozonlaget på kloden er på vei mot friskmelding. Det er gode nyheter for klimaet og vindsystemene.

Ozonhullet i 2019

OZONLAG PÅ VEI MOT FRISKMELDING: Målinger i 2019 viste at ozonhullet er mye mindre enn før.

Foto: NASA

Det voksende hullet i ozonlaget ble en stor bekymring for verden på 1980-tallet. Da var det økninga i ultrafiolett og kreftfremkallende stråling vi var mest redde for.

Menneskeheten hadde lenge sluppet store mengder klorfluorkarboner ut i atmosfæren. Disse såkalte KFK-gassene ble blant annet brukt i kjøleskap og skumplast. De ble også brukt som drivgass i spraybokser.

Gassene ødela det tynne laget med ozon i stratosfæren i en skremmende fart. Dette var en stor trussel for mye av livet på jorda.

Med FNs Montreal-protokoll fra 1987 gikk verdens sammen om å løse problemet. Gassene ble forbudt å bruke. Det har snudd utviklinga.

ozon

OZONHULLET BLIR MINDRE: I september i fjor var hullet i ozonlaget tydelig mindre enn på samme tid i 2006.

I fjor høst var ozonhullet så lite som det aldri før har vært etter 1987.

Forskere fra Colorado University i USA har nå undersøkt virkningene av et ozonlag i klar bedring over Antarktis. Forskninga er offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Antara Banerjee er hovedforfatter for den nye studien.

«Funnene våre viser at Montreal-protokollen har ført til ei gjenoppbygging av ozonlaget. Dette har helt klart påvirket vindsystemene på den sørlige halvkule», sier hun i ei pressemelding.

Slutt på endring av vindsystemer

Forskerne har funnet ut at flyttinga av jetstrømmene sørover har stoppa opp.

De skriver i rapporten at tendensen ble tydelig rundt år 2000. Dette er på samme tid som ozonlaget så smått begynte å komme seg igjen.

Forskerne har også sett tegn på at jetstrømmene er i ferd med å bevege seg nordover igjen.

Jetstrømmene er sterke vinder høyt oppe i atmosfæren som blåser fra vest mot øst. Den sørlige jetstrømmen former værmønster og havstrømmer.

– Dette er gode nyheter, og rapporten viser at dugnaden for å berge ozonlaget har virket, sier professor Tore Furevik til NRK.

Han er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen

Vind styrer klima

jetstraumar

BLÅSER FRA VEST: Jetstrømmene betyr mye for klimaet på jorda.

Foto: Lyndon State College Meteorology

Det svekkede ozonlaget har ført til at vindsystemene har flytta seg sørover mot iskanten. Dette har igjen ført til klimaendringer flere steder i verden.

Når ultrafiolette stråler fra sola treffer ozonlaget varmes de øvre luftlagene opp. Dette påvirker lufttrykket, og dermed også vindsystemene.

Furevik sier dette har ført til at det subtropiske høytrykksbeltet har utvida seg, og at større områder derfor er blitt tørre.

Tørketrøbbel

Forskerne mener at flyttinga av vindsystemer sørover har vært en viktig årsak til tørkeproblemer flere steder. Både Australia, det sørlige Afrika og deler av Sør-Amerika har vært ramma av tørke.

Sandstorm i New South Wales i Australia.

SANDSTORM I AUSTRALIA: Tørke og sviktende nedbør har preget mye av landet.

Foto: Capstoc / Getty Images/iStockphoto

I Australia har nedbørfeltene ofte kommet inn sør for kyststrøkene i landet.

Stadig mindre nedbør har vært situasjonen i omtrent 30 år i det sørlige Australia. Det forteller professor Ian Rae ved University of Melbourne. Han sier at dersom jetstrømmen nå er i ferd med å flytte seg nordover, er det gode nyheter for landet.

– Dersom vindsystemene flytter seg slik at banen går lenger nord igjen, kan det også være positivt for issmeltinga i Antarktis, sier Tore Furevik.

Furevik sier ozonlaget i perioder også har vært svekka på den nordlige halvkule, men ikke i samme grad som i Antarktis.

Ozon er jordas solkrem

Ozon er en gass som ligger som et tynt lag rundt kloden oppe i stratosfæren. I likhet med solkrem skjermer det tynne ozonlaget mot de farlige UV-strålene fra sola.

Solbrent skulder

FARLIGE STRÅLER: Ozonlaget beskytter mot helseskadelige UV-stråler fra sola

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

For mye ultrafiolett stråling kan forandre arvestoffet DNA. UV-stråler kan også svekke immunforsvaret og føre til hudkreft og hudforandringer. I tillegg kan strålene påvirke veksten av planter, alger og plankton.

Kan ikke redde klimaet alene

De lovende klimaeffektene av et ozonlag som er ferd med å heles, kan fort snus dersom utslippene av CO₂ fortsetter i samme takt som i dag.

Den globale oppvarminga som skjer på grunn av klimagassene kan fort sende vindsystemene sørover igjen.

Derfor har de amerikanske forskerne bevisst brukt ordet «pause» om utviklinga for jetstrømmene i sør. Vi har ingen garantier for at den positive tendensen vil fortsette.

Tore Furevik

KLIMAFORSKER: Tore Furevik er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Foto: Svein Haaland / NRK

Tore Furevik mener at suksessen vi har hatt med ozonlaget, kan være et forbilde i kampen mot drivhuseffekten.

– Nå i 2020 vet vi at vi kan erstatte olje og gass med ren energi som ikke gir utslipp. Derfor har verden fortsatt muligheten til å gå sammen i en lignende dugnad som vi gjorde for ozonlaget, sier han.