Etter presidentvalget i USA fikk metoden man bruker for å få frem meningsmålinger sterk kritikk. Nå har forskere funnet ut at hjernen din faktisk kan si mer om hvem som kommer til å lykkes i et valg, enn det du oppgir i en spørreundersøkelse.
– Hvis vi dekonstruerer beslutningsprosessen i hjernen, så kan vi identifisere aktiviteten som bestemmer hva en person i gjennomsnitt til slutt vil gjøre, sier Brian Knutson, leder av forskningsprosjektet ved Stanford University, til New Scientist.
Forskningsgruppa har skannet hjernen til 30 mennesker mens de fikk beskjed om å velge mellom 36 dokumentarfilmprosjekter som søkte om finansiell støtte på nettsiden Kickstarter.
De skulle oppgi hvilke prosjekter de likte og hvilke prosjekter de trodde ville bli suksessfulle.
Jan Sigurd Blackstad er PhD-kandidat hos Mosergruppen på Kavli Institute for Systems Neuroscience.
Foto: PrivatResultatet viste at aktiviteten i et hjerneområde som kalles nucleus accumbens skilte seg ut når deltakerne vurderte prosjekter som senere fikk suksess.
– Det mest spennende i denne studien er hvordan deltagernes egne vurderinger av hvilke prosjekter de likte best ikke samsvarte med dem som endte opp med å nå finansieringsmålet, mens den målte aktiviteten i hjernen gjorde det, sier Jan Sigurd Blackstad, hjerneforsker og Phd-kandidat hos Mosergruppen på Kavli-instituttet på NTNU.
Belønningssystemet har betydning
Deltakerne klarte å gjette seg frem til 53 prosent av de prosjektene som ble suksessfulle, mens hjernen deres «gjettet» 59 prosent riktig på hvilke prosjekt som fikk suksess. Forskerne fikk det samme resultatet da de gjentok forsøket på en ny gruppe mennesker.
– Det er ikke snakk om noen absolutt sikker prediksjon, og fMRI-studier med såpass få deltagere bør tas med en klype salt. Likevel er funnene fortsatt bedre enn hva man ville fått ved ren gjetting, forteller Blackstad.
Nucleus accumebens er et område i hjernen der aktiviteten er knyttet til belønning og tilfredshet. Økt aktivitet i dette området kan derfor muligens være en bedre indikator på om folk flest vil like det de ser enn hva de rapporterer når de får tenkt seg om, mener forskeren.
– Vi har nok alle følt på at noen bilder og opplevelser nærmest intuitivt gir oss en følelse av glede eller avsky uten at vi helt kan forklare hvorfor. Det er sannsynlig at kampanjer og produkter som gir oss en god følelse umiddelbart vil ha stor sjanse for å oppnå suksess når man ser på et fenomen over tid, forteller han.
Kan hjernen vite hvem som vil få mest suksess av politikerne i et valg uten at vi selv vet det?
Kan gi bedre meningsmålinger
Så, hva har dette egentlig å si for oss når vi skal velge ved et stortingsvalg? Blackstad tror ikke at det akkurat vil være matnyttig for SSB å investere i hjerneskannere for å undersøke det politiske landskapet med det første.
– Mye i politikk handler om hvem vi stoler på, og hvilke kandidater og kampanjer vi liker. Kanskje kan studier av denne typen gi oss en bedre indikasjon på hvilke kampanjer som vil lykkes på sikt enn det vi får fra meningsmålinger i dag, sier han.
Det samme mener forskerne ved Standford University. Da de utførte samme algoritme på hele hjernens aktivitet, var de i stand til å forutsi de forskjellige prosjektenes utfall med 67 prosent nøyaktighet.
– Det er områder der svar fra et representativt utvalg av befolkningen ikke alltid forutser utfallet godt. Stemming ved valg er et godt eksempel. Kanskje skanning av hjerneaktivitet kan hjelpe på et bedre svar, sier Knutson.
