Hjerneforskere får utmerkelse

De norske hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser fikk i går den svenske Fernströmprisen for sitt arbeid.

Moser får Fernström-pris
Foto: Kennet Ruona

Se innslaget fra Svalbard her

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser har, sammen med kolleger ved Senter for Hukommelsesforskning ved NTNU, bragt norsk forskning i hukommelsesbiologi opp i øverste divisjon internasjonalt. I 2002 fikk dette miljøet status som Senter for fremragende forskning og i fjor utnevnte den norsk-amerikanske milliardæren Fred Kavli dette forskningsmiljøet til Nordens første Kavli-institutt.

Fernströmpris på 1 million kroner

Denne uka var de to professorene ved Universitetet i Lund, Sverige og mottok den store Fernström-prisen på oppunder 1 million kroner. Prisen mottar de for deres forskning på de mekanismene i hjernen som bestemmer hvordan vi orienterer oss i våre omgivelser. Forskerne ved instituttet har vist at våre indre kart blir skapt i en del av hjernen som kalles enthorinal cortex. Stedssansen blir simpelthen bygd opp ved hjelp av såkalte gridceller – et nettverk av nerveceller som så lagres i en del av hjernebarken kalt hippocampus.

Rutenett

Edvard Moser
Foto: NRK

’Når jeg vandrer rundt i skogen rundt Trondheim’, sier Edvard Moser, ’da ser jeg kanskje Tyholt-tårnet i én retning, Munkholmen i en annen, og Gråkallen oppi bakkene foran meg.

De blir alle landemerker, som forteller meg hvor jeg har gått, hvor jeg er, og i våre hjerner, så vel som hos våre eksperimentdyr, rottene, så klarer hjernen å konstruere et rutenett – nærmest et koordinatsystem som forteller oss hvor vi er, forteller Moser.

Fungerer i mørket

Selv i mørket fungerer dette kartsystemet, for hjernen bruker kroppenes egen bevegelse til å regne ut både hvor langt en har gått fra et utgangspunkt og i hvilken retning personen har beveget seg. Nervecellene vil så beregne hvor personen er så å si uavhengig av landemerkene rundt omkring.

Konferanse på Svalbard

May-Britt Moser
Foto: NRK

Forskingen til de to professorene har vakt internasjonal oppsikt, og i sommer stod ekteparet Moser og deres institutt som arrangør av en stor internasjonal konferanse om hukommelses-biologi. Her var framstående hjerneforskere fra hele verden, blant dem nobelprisvinnerne Bert Sakmann fra Max Planck-instituttet i Tyskland og Susumu Tonegawa fra MIT i USA. ’Norge er nå helt i fronten innen denne type forskning’, slo de begge fast, ’og det som Kavli-instituttet i Trondheim nå arbeider med, følges nøye over hele verden’.

Se innslaget fra Svalbard her

Flere nyheter fra Viten

Nederlandske forskere har funnet ut at en tyrannosaurus rex gikk så sakte at et menneske trolig kunne løpt fra den. Video: Naturalis.nl

Nederlandske forskarar har funne ut at ein Tyrannosaurus rex gjekk så sakte at eit menneske truleg hadde klart å halda følgje. Video: Naturalis

Nederlandske forskarar har funne ut at ein Tyrannosaurus rex gjekk så sakte at eit menneske truleg hadde klart å halda følgje. Video: Naturalis

Tyrannosaurus rex var treigare enn kva ein har trudd – eit menneske hadde klart å halda fylgje