Gjennom en større befolkningsstudie i Umeå i Sverige, ser forskerne på sammenhenger mellom alder, hukommelse og utvikling av demens. Prosjektet har pågått i 20 år, og hensikten er å studere hvordan hukommelsen forandrer seg, se på risikofaktorer for demens og tidlige tegn på Alzheimers.
For ti år siden ble studier av luktesansen inkludert. Under testen ble deltakerne bedt om å gjenkjenne lukter som kaffe, vanilje og kanel.
- Personer med demens eller Alzheimers sykdom har nedsatt luktesans. Vi mener studier av denne sansen kan gi oss viktig informasjon om utviklingen av Alzheimer på et tidlig stadium, sier Maria Larsson, psykolog ved Stockholms Universitet og en Europas fremste forskere på lukt.
Det finnes flere indikasjoner på at luktesansen forandres og til dels forsvinner tidlig i utviklingen av Alzheimers. Man kan også benytte lukttester for å spore forandringer i hjernens limbiske system. Det går en direkte forbindelse mellom luktnerven og hippocampus som er hjernens minnesenter.
Ca 60 000 er rammet av demens i Norge.
Foto: Ill.foto: www.colorbox.no- De aller fleste som rammes av Alzheimers får nedsatt luktesans eller de rammes av anosmi, som betyr at mister evnen til å kjenne igjen lukter fullstendig. Grunnen til dette er at de delene i hjernen som styrer denne funksjonen er de samme som tidligst påvirkes av Alzheimers sykdom.
Videre vet vi at genet ApoE4, som er en risikofaktor for Alzheimers, også påvirker luktesansen negativt. Redusert luktesans fører til kognitive endringer over en femårs periode, sier Larsson til NRK Schrödingers katt.
Men det er fortsatt mye forskning som gjenstår på dette feltet. Før man kan være sikker på at nedsatt luktesans er en klar indikasjon på begynnende Alzheimer, må forskerne følge ei befolkningsgruppen over lang tid.
- Om ti år har vi kanskje svaret, tror Maria Larsson.
Les:
Demens vil øke
Selv om mange har problemer med å huske alt i en travel hverdag, er det heldigvis et stykke fra de rent dagligdagse forglemmelser til sannsynlige tegn på alvorlige sykdommer som Alzheimers.
Les:
Ved demens får hjernen skader. Evnen til å huske og tenke blir dårligere, og personligheten kan bli forandret. I Norge har rundt en prosent av alle 65-åringer en demenssykdom. Andelen dobles deretter per femte leveår, så hos 95-åringer har cirka 50 prosent demens. Alzheimer er den vanligste demenssykdommen, og utgjør 50-60 prosent av tilfellene.
I dag er det omkring 60 000 demente i Norge, og man venter at tallet vil øke de neste årene. I 2030 ventes det å være 72 000 mennesker med Alzheimers i Norge.
Alzheimers sykdom fører til at nerveceller i hjernen skades av proteinavleiringer. Forskerne mener at sykdommen starter i den delen av hjernen som kalles hippocampus, og forandringene vil bestå av at hjerneceller dør, og det oppstår klumper av protein i hjernevev og blodårer.
Koblingene mellom nervecellene blir færre, noe som gjør at de ferskeste minnene, som lagres i hippocampus, ikke sendes for permanent lagring andre steder i hjernen.
Vaksine
Selv om det forskes intenst på å finne en behandlingsmetode for Alzheimers, venter man fortsatt på det store gjennombruddet.
I januar 2008 kom nyheten om at en alzheimerpasient ble umiddelbart bedre etter en sprøyte med et nytt betennelsesdempende middel. Her advarer imidlertid en norsk ekspert om å ha for store forhåpninger.
Les mer:
I juli 2008 ble det lagt fram andre oppløftende resultater fra både britiske og svenske forskere.
- Mellom 40 og 50 pasienter i Stockholm og Malmø har hittil fått prøve en ny vaksine mot Alzheimers sykdom, og resultatene er lovende, uttalte professor Bengt Winblad ved Karolinska instituttet til NRKs Verd å vite i juli i år.
Les mer:
Også britiske forskere mener å ha gjort en ny oppdagelse. De beskriver det nye medikamentet Rember som det største gjennombruddet i kampen mot Alzheimers siden 1907.
Medikamentet skal forsinke utviklingen av Alzheimers, og er i følge dobbelt så effektivt som dagens behandlinger.
- Det ser ut som om de områdene i hjernen som er verst rammet, gjenopplives igjen, sier studieleder doktor Claude Wischik, til Daily Mail. Han tror at medisinen kan komme på markedet i 2012.
Her hjemme er man i gang med den største demensstudien i Norge noen gang. I ni nordnorske kommuner blir det nå undersøkt hvilken effekt aktivisering og stimulering har på sykdomsutviklingen hos personer med Alzheimers.
- I tillegg til å se på om stimulering og aktivitet hjelper, undersøker vi også om bruk av demensmedisin bedrer den kognitive funksjonen enda mer, sier overlege ved geriatrisk avdeling ved UNN og forsker ved Universitetet i Tromsø, Torgeir Engstad til Forskning.no.
