Hopp til innhold

Hevder jogging kan stramme opp hjernen

Forskere har funnet ut at en god løpetur kan påvirke hjernen omtrent på samme måte som det å spille et musikkinstrument gjør.

MR-bilde av hjerne

MR-bilde viser et tverrsnitt av hjernen.

Foto: Sørlandet sykehus

Har du vurdert jogging som nyttårsforsett uten å komme skikkelig i gang kan kanskje forskere fra Universitetet i Arizona overbevise deg. De har gjort funn som kan hjelpe oss forstå hvordan en gjentagende oppgave, som det å løpe eller øve på piano, endrer hjernens funksjonalitet.

David A. Raichlen

David A. Raichlen er en av forskerne bak undersøkelsen.

Foto: University of Arizona

Bedre synkronisert

– Studier de siste årene har vist at fysisk aktivitet og trening har en gunstig effekt på hjernen, sier antropologen David Raichlen til nettstedet UA News.

– Slike studier er stort sett gjort med eldre deltakere. Hva som skjer i en yngre hjerne har egentlig aldri blitt utforsket.

Nå har forskerne sammenlignet 11 terrengløpere med 11 som ikke trente regelmessig. Begge gruppene bestod av menn mellom 18 og 25 år.

MRI-skanninger (se faktaboks) viste hvordan forskjellige områder i hjernen var tettere sammenkoblet og bedre synkronisert hos løperne enn hos de i kontrollgruppen. Blant annet fremst i hjernen der planlegging, avgjørelser og multitasking håndteres.

Asta Kristine Håberg

Asta Kristine Håberg er til daglig professor på NTNU.

Foto: Thor Nielsen / NTNU

– Forsøk på både mennesker og dyr har vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på hjernen, sier Asta Håberg, professor på institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.

– Det er for eksempel vist at aerobics bedrer arbeidsminnet og reaksjonshastighet. Og at tai chi har effekt på hjernens struktur og funksjon. Det er med andre ord ikke bare løping som er gunstig.

Trim og musikk

Tidligere undersøkelser har vist at aktiviteter som krever finmotorikk, som det å spille et musikkinstrument, også kobler forskjellige områder i hjernen tettere sammen.

Så til tross for at løping kan virke som en automatisk aktivitet som ikke krever noe tankearbeid, antar forskerne at løping aktiviserer hjernen på samme måte som det å spille piano.

– Aktiviteter som folk flest tenker på som repetitive involverer mange komplekse kognitive funksjoner som planlegging og evnen til å ta avgjørelser, sier Raichlen.

Flere studier

Selv om forskerne ikke fullt ut skjønner sammenhengen mellom økt funksjonell sammenkobling og hvordan vi tenker vet man at i en skadet hjerne, for eksempel etter et slag, reduseres sammenkoblingene slik at deler av hjernen blir isolert.

Man har også påvist nedsatt funksjonell sammenkobling i hjernen på eldre, spesielt på altzheimer-pasienter. Så teamet antar at regelmessig trening kan være en måte å minimere risiko for å utvikle sykdommen.

Men de erkjenner også at studien så langt er gjort på et lite utvalg og at det må forskes på større og mer varierte grupper for å undersøke den sammenhengen.

– De områdene av hjernen hvor vi så økt sammenkobling hos løperne er også områder som påvirkes når vi blir eldre, sier Raichlen. Og det reiser spørsmålet om et aktivt liv som ung voksen kan være gunstig mot effektene av aldring og sykdom.