NRK Meny
Normal

Her fødes en monsterstjerne

11 000 lysår unna jorda har astronomene funnet et stjerneklekkeri. En stjerne som er 100 ganger solas masse våkner sakte til liv.

ALMA observes the birth of a monster star

Den blivende stjernen er en gul skive i midten av moderskyen. Bildet er en sammensetning av ALMAs observasjoner og NASAs Spitzer Space Telescope.

Foto: ALMA (ESO/NRAJ/NRAO)/NASA/Spitzer/JPL-Caltech/GLIMPSE

Det er radioteleskopene ved Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) som står for oppdagelsen av det enorme stjernefosteret.

– Vi fant en sann kjempe, sier astronom Nicolas Peretto, som leder det internasjonale forskerteamet som gjorde oppdagelsen.

– Det er den mest massive pre-stjernen som noensinne er oppdaget i vår egen galakse.

500 solmasser - 1000 kvintillioner kilo

Stjernefosteret ligger midt i en enorm gass- og støvsky som sakte men sikkert vekker beistet til liv.

Lyset fra denne stjernefødestuen har reist 11 000 lysår før det har blitt fanget opp av verdens største samling av radioteleskop i Atacama-ørkenen i Chile. Skyen kalles Spitzer Dark Cloud.

Bildet viser en enorm sky av gass og støv som forer det umettelige stjernefosteret i midten av skyen. Forskerne tror skyen er 500 ganger mer massiv enn sola, 1000 kvintillioner kilo, eller: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kg.

(Artikkelen fortsetter under bildet, som du kan se i langt høyere oppløsning her.)

Wide-field view of the sky around SDC 335.579-0.292

Nabolaget til Spitzer Dark Cloud. Skyen ligger omtrent i midten av bildet.

Foto: ESO/Digitized Sky Survey 2. Acknowledgement: Davide De Martin

I tilegg til Monsterstjernefosteret, fødes det mange andre stjerner inne i Spitzer Dark Cloud. Skyens enorme masse forer dermed mange stjerneunnfangelser, i tilegg til den enorme pre-stjernen.

Kollapser innover

Det finnes to teorier om hvordan slike monsterstjerner blir til, og denne oppdagelsen hjelper forskerene med å forstå hva som faktisk skjer i en slik fødsel.

Den ene teorien sier at fødeskyen deler seg i mindre skyer, som forer hver sin gigantiske stjernebaby. Gassen og støvet blir trukket innover til en klump av en stadig økende tyngdekraft, til "klumpen" kollapser. Da starter prosessene som gjør at stjernen antenner, og til slutt brenner slik vi kjenner igjen fra vår egen sol.

Den andre teorien sier at hele skyen kollapser inn på seg selv. Alt støvet og gassen trekkes i en enorm hastighet mot midten av skyen, hvor en eller flere supermassive stjerner dannes i sentrum av skyen, ifølge European Southern Observatory.

Forskerne mener at oppdagelsen støtter denne teorien, og oppdagelsen viser at gassen trekkes i en enorm hastighet innover mot midten av fødestuen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

The Atacama Compact Array

Deler av det enorme ALMA-anlegget som oppdaget stjernefosteret.

Foto: ESO

Et kort og brutalt liv

Stjernen som tilslutt blir født av skyen, blir enormt stor.

– Vi tror dette objektet vil tilslutt bli en stjerne som er 100 ganger mer massiv enn sola, sier Nicolas Peretto.

– Statistisk sett blir kun en av 10 000 stjerner i Melkeveien så massive, og de har en ekstremt rask fødsel og en kortvarig barndom. Å finne en så massiv stjerne så tidlig i sin utvikling er derfor et spektakulært resultat.

Så massive stjerner bruker opp drivstoffet sitt mye raskere enn vår egen sol, og lever dermed langt kortere enn stjernen i midten av vårt solsystem. Disse enorme stjernene kan også eksplodere i en supernova eller hypernova, noe av de mest voldsomme fenomenene vi vet om i universet.