Stjernen, som har fått navnet S106 IR, har rundt femten ganger større masse enn Solen, og ligger 2000 lysår unna i stjernebildet Svanen, ifølge den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Skapt av en gigantisk sky av gass og støv, er stjernen nå i en fase astronomene kaller hovedsekvensen i stjernens livssyklus. Den er i ferd med å bli voksen, slå seg til ro og lyse stabilt som vår egen sol.
- Les også:
- Les også:
Enorme krefter
Før den er fullvoksen, frigir den derimot en fryktinngytende strøm av ultrafiolett stråling. Denne varmer opp den omkringliggende gasskyen til rundt 1000 plussgrader.
Det er denne intense varmen som gjør at hydrogengassen blir blåglødende, som du ser på bildet over.
De fleste unge stjerner skyter ut enorme mengder energi, noe som danner de sommerfuglvinge-liknende skyene som skyter ut fra sentrum.
Se hvordan Hubble fanget den voldelige fødselen:
- Les også:
- Les også:
«Kort» dannelsestid
Det tar omkring en million år før en stjerne avslutter dette kraftfulle stadiet og står igjen som en blå, skinnende stjerne. Denne fargen skyldes rett og slett den ekstreme varmen, som kommer opp i over 20.000 grader.
– Mens stjerner som Solen bruker typisk 50 millioner år på å bli til, tar det mye kortere tid for tunge stjerner som denne å dannes, sier astrofysiker og romentusiast Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.
– I tillegg er det langt færre tunge stjerner enn lettere stjerner, så sjansen for å observere fødselen til de tyngste stjernene er derfor mye mindre. Samtidig skjuler slike fødsler seg gjerne inne i spesielt tette tåker, slik vi ser her.
- Les også:
– Ekstremt sjeldne bilder
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard mener bildene fra Hubble er svært interessante.
Foto: NRKI mange år har forskerne diskutert hvordan tunge stjerner dannes, både fordi slike fødsler nesten ikke observeres, og fordi fødslene er vanskelige å simulere på datamaskiner.
Røed Ødegaard påpeker at vi er godt kjent med flere områder med stjernefødsler, ikke minst i Oriontåken, en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.
– Der er blivende stjerner og solsystemer fotografert i ulike faser av fødselen. Men fødselen til stjerner med stor masse er det ekstremt sjelden vi har fått se, sier han.
- Les også:
