Lang panne. Tilbaketrukne kinnbein. Stor nese. Neandertalerne hadde det vi må kunne kalle en karakteristisk hodeform. Men det vi oppfatter som merkelige fysiske trekk har gjerne en hensiktsmessig funksjon, våre utdødde slektningers fjes er ikke noe unntak.
Tidligere trodde forskerne at den litt merkelig hodeformen hadde sammenheng med neandertalerens store fortenner. En teori går ut på at de brukte tennene som et gripe-verktøy, som en slags «tredje hånd».
Den nye forskningen, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society, tilbakeviser denne teorien i tillegg til å vise hvorfor det var nødvendig med stor nese.
Digital rekonstruksjon av neandertalere (øverste linje) og moderne mennesker (nederste linje). Her ser vi at nesegangen er mye større hos våre søskenbarn, enn hos oss.
Aktiv livsstil
Ved hjelp av CT-skanning og digital rekonstruksjon av hodeskallene til fem neandertalere, tretten Homo sapiens, og to Homo heidelbergensis, har forskerne funnet store forskjeller i vår slekt.
Stephen Wroe, som har ledet forskningsprosjektet, sier neandertalernes «turbo-pusting» var viktig for å kunne jakte store dyr og overleve i kulda.
Forskerne fant at neandertalernes nesegang var mye større enn hos moderne mennesker, og at de kunne puste nesten dobbelt så effektivt som moderne mennesker gjennom nesen. De kunne puste mer luft inn og ut av lungene raskere.
– Den store nesegangen gjorde det mulig å løpe og jakte, uten å åpne munnen, sier Steve Wroe, som har ledet forskningsprosjektet til Mail Online.
Når man puster med nesen blir luften både renset, fuktet og varmet før den treffer lungene. Noe som antageligvis var helt avgjørende for neandertalerne.
Torfinn Ørmen synes forskningen er spennende og gir svar på mange spørsmål.
Foto: Universitetet i Oslo– De hadde ikke avstandsvåpen og måtte rive ned store dyr de jaktet på. Om de skulle ha pustet med munnen i kaldt klima kunne det har ført til lungeskader, som for eksempel astma, og da ville de ikke vært i stand til å ha gjort samme jobb, sier Torfinn Ørmen, ekspert på fortidsmennesker og zoolog ved OsloMet.
Effektive bitere
Funn tyder også på at ansiktsformen til neandertalerne ikke var spesielt godt egnet til kraftfull biting med fortennene, slik forskerne har trodd tidligere.
– Et overraskende resultat er at vi moderne mennesker kan bite hardt – og det gjør vi til tross for svakere kjevemuskulatur enn neandertalerne. Det viser seg at vi egentlig er ganske effektive bitere, sier Wroe til The Guardian.
Ifølge Ørmen er ikke det så rart, for selv om vi har mindre munn og færre tenner er våre kjever festet under skallen. Men hos neandertalerne er kjeven festet foran skallen.
– Det er ingen tvil om at neandertalerne brukte fortennene sine til noe annet enn bare å spise, for vi kan se at de er slitt. Men neandertalerne spiste færre planter enn oss, så det kan ha vært mindre nyttig for de å beholde evnene til å tygge hard mat effektivt.
Han legger til at kjeven til neandertalerne har trekk som minner litt om det vi ser hos rovdyr, mens vi likner litt mer på planteetere.
