Hopp til innhold

Havmonster med filter

Denne kjempen fra Marokko levde for nesten 500 millioner år siden, og ligner ikke på noe annet som lever på jorda i dag.

Sjødyret Aegirocassis benmoulae

Sjødyret Aegirocassis benmoulae, slik det så ut mens det levde for rundt 480 millioner år siden. Legg merke til filtrene som henger under kroppen.

Foto: Marianne Collins, ArtofFact

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Den merkelige skapningen har fått navnet Aegirocassis benmoulae, og kunne bli over to meter lang. I forhold til andre dyr som levde på denne tiden, var den en gigant.

Den fossile kjempen var hører til Anomalocaridid, en familie med veldig tidlige sjødyr som døde ut for flere hundre millioner år siden.

Kjempen levde bare 50–60 millioner år etter den kambriske eksplosjonen. Det var en relativt kort periode hvor massevis av komplekse, nye organismer oppsto på jorden.

Før den kambriske eksplosjonen fantes det nesten bare enkle, encellede organismer på planeten vår, ifølge Store Norske Leksikon.

Dyret er beskrevet av britiske og amerikanske forskere i en artikkel i Nature.

Filterspiser

Selv om Aegirocassis benmoulae ser ekstremt fremmed ut, kan det trekkes linjer fra dette dyret fram til livsformer som vi kjenner i dag.

Noe av det mest oppsiktsvekkende med sjødyret er at den har et stort filter som henger under det vi kan kalle snuten. Denne utveksten kunne brukes til å filtrere vannet mens Aegirocassis benmoulae svømte gjennom havdypene, og ble sannsynligvis brukt til å spise plankton.

Lignende filtre finnes hos flere forskjellige dyrearter i dag, som noen reker, haiarter og hval, som filtrerer vannet for mat.

Slektning av rekene

Aegirocassis benmoulae var et leddyr. Dette er en av de mest utbredte organismetypene på jorda, og leddyrene utgjør ca. 80 prosent av alle dyreartene vi vet om.

Dette gjør også dyret til en fjern slektning av alle hummere, reker og andrekrepsdyr, insekter og edderkopper.

Alle disse dyrene har noen fellestrekk. Mange har et hardt ytre skjelett, og kroppene og beina deres består av flere forskjellige segmenter som henger sammen i ledd.

Manglende bein

Aegirocassis benmoulae har vært kjent i en del år, men det har vært store problemer med å rekonstruere dyret på grunn av den merkelige fasongen.

Forskerne bak denne nye artikkelen gjorde et annet viktig funn. Anomalocaridid-familien har vært vanskelig å plassere i utviklingstreet. Siden de er leddyr, burde de ha hatt bein med flere segmenter.

Man har tidligere ikke klart å finne disse beina hos dyrene, men det nye fossilet fortalte en ny historie.

Forskerne fant at dyret hadde flere par med proto-bein. Dette hadde vært vanskelig å oppdage på andre fossiler av dyret, fordi fossilene var så sammenklemte, ifølge Livescience.

Dette skal gjøre det lettere å vite hvor Anomalocaridid-familien egentlig skal plasseres på det store utviklingstreet for leddyr.