NRK Meny
Normal

Har framstilt kunstig nervecelle

Svenske forskere har laga en kunstig nervecelle i plast. Ved hjelp av nanoteknologi håper de å gjøre den så liten at den kan implanteres i mennesker.

Kunstig framstilt nervecelle

Denne nervecella av plast kan motta og sende videre kjemiske signaler, akkurat som virkelige nerveceller i menneskekroppen.

Foto: Swedish Medical Nanoscience Center

Foreløpig er den kunstige nervecella alt for stor til å kunne opereres inn i et menneske. Men den kan både ta imot og sende videre signaler på samme måte som virkelige nerveceller kommuniserer med hverandre.

Plast som leder strøm

Forskerne ved Karolinska institutet i Stockholm har brukt en type plast som leder strøm for å lage nervecella.

Agneta Richter-Dahlfors

Forskningsleder Agneta Richter-Dahlfors håper cella i framtida kan forbedre behandlinga av nevrologiske sykdommer.

Foto: Ulf Sirborn

– Vi tok utgangspunkt i hvordan en virkelig nervecelle fungerer, sier forskningsleder Agneta Richter-Dahlfors til NRK.

– I dag bruker vi elektriske signaler for å stimulere nervecellene utenfra. Men når nervecellene i kroppen kommuniserer med hverandre, bruker de kjemiske signaler.

Den kunstige cella Richter-Dahlfors og kollegen har laga, består av en biosensor som kan plukke opp kjemiske signaler.

Dette sigalet gjøres så om til et elektrisk signal, slik at det lynraskt kan forflytte seg til den andre enden av cella.

Her omdannes det elektriske signalet til et kjemisk signal igjen, slik at det kan leveres videre til neste celle.

Det er første gang noen greier å framstille ei celle som hermer etter måten virkelige nerveceller fungerer på.

Artificial neuron illustration

Den rosa figuren viser en ekte nervecelle. Under er en figur av den kunstige cella. Forbindelsen mellom den grønne biosensoren og den blå leveransedelen, som er illustrert med en pillignende trekant, håper forskerne å gjøre trådløs.

Foto: Karolinska Institutet

Mål: implantering i mennesker

Forskerne ved Karolinska Institutet håper oppfinnelsen deres i framtida skal kunne hjelpe folk med nevrologiske sykdommer.

Nanoteknologien som skal til for å lage den kunstige cella i mye mindre skala, finnes allerede. Og når den blir mindre, og utvikles videre, skal den i teorien kunne implanteres hos mennesker.

– Vi ser for oss at det elektriske signalet som går mellom biosensoren og delen av cella som leverer signalet videre, skal bli trådløst, sier Richter-Dahlfors.

Da kan man tenke seg at sensoren blir operert inn ett sted, mens leveransedelen plasseres et anna sted.

Se for deg en person som ikke greier å røre arma fordi nervene er skada. Hvis man plasserer sensoren i hjernen, kan den plukke opp hjernens kommando om at arma skal røre seg.

Sensoren sender da et trådløst elektrisk signal ned til leveransedelen, som er operert inn ved muskelen i arma, som så gir beskjed til muskelen om å trekke seg sammen.

Vil ta tid

Ioanna Sandvig

– Dette er veldig interessant, men det er en lenge til den kunstige cella kan opereres inn i mennesker, sier Ioanna Sandvig, forsker ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.

Foto: Geir Mogen / NTNU

– Jeg synes dette er veldig interessant, sier Ioanna Sandvig, forsker ved Institutt for nevromedisin ved NTNU, til NRK.

– Det er et fint eksempel på hva man kan oppnå med bioelektronikk, og ved at ulike faggrupper jobber sammen.

Men Sandvig tror det vil ta lang tid før den kunstige nervecella kan opereres inn i mennesker.

– Nå må dette ene, nyskapende eksemplet bevises av andre forskere. Deretter må det prøves på dyr.

Forskningsleder ved Karolinska Institutet, Agnetha Richter-Dahlberg, kan bekrefte det.

– Det er veldig langt fra dyreforsøk til at det kan testes på mennesker. Så jeg tør ikke spekulere i når det vil skje.