Lakselusa (Lepeophteirus Salmonis) er en effektiv kriger i vannmassene. Årlig forårsaker lusa skader for rundt 250 millioner kroner i norske oppdrettsanlegg. Selv om problemet har blitt mindre etter omfattende bruk av både leppefisk og vaksinering, er luseplagen meget kostbar for laksenæringen.
-Tapet består blant annet i veksthemming fordi fisken mistrives, tap av vekst pga. sulting før avlusning, dødelighet, kjøp av kjemikalier og nedklassing (dårligere kvalitet/utseende) av laks ved slakt, sier Karin Boxaspen, prosjektleder for fiskeparasitter ved Austevoll havbruksstasjon i Hordaland.
PLAGE I TI ÅR
De første advarslene om lakselusas betydning for laksebestanden kom for ti år siden fra forskere ved Universitetet i Bergen. Siden da har det blitt gjennomført ulike tiltak for å begrense lusas herjinger i både ørret- og laksebestanden, men ingen har så langt funnet en effektiv metode.
Karin Boxaspen
I dag er oppdretterne pålagt å jevnlig telle lusepåslag på laksen. Det er ikke tillatt med mer enn fire lus pr. laks. Den vanlige metoden for å bekjempe lusa er å bruke leppefisk. I tillegg er man også i gang med å utvikle en vaksine mot lakselusa. Karin Boxaspen mener likevel at det er nødvendig å vite mer om lakselusas tidlige stadium;
-Det vi håper på lang sikt er å kjenne lusa så godt at vi kan gå ut og fange lusa i stedet for at den hopper på laksen. Vi tror at det å kutte livssyklusen på et tidlig stadium, vil være bedre enn det vi gjør i dag som er å behandle med kjemiske midler og leppefisk.
NYTT SYSTEM
Som de første i Norge kan forskerne ved Austevoll havbruksstasjon ta i bruk et spesielt registreringssystem for å lære mer om hvordan lakselusa oppfører seg i vannmassene. Systemet kalles SVP (silhouette video photography system) og baserer seg på å filme skyggen av lusa fremfor selve organismen.
Howard I. Browman
-Dersom vi filmer lusa med et vanlig videokamera, vil vi nærmest ikke se lusa på tv-skjermen. Årsaken til det er at lusa, i likhet med andre små organismer i havet, er liten og gjennomsiktig. Men selv om lusa er gjennomsiktig, kasert den likevel skygge. Derfor filmer vi heller silhuetten fremfor selve dyret, sier seniorforsker Howard I. Browman (bildet) ved Austevoll havbrukstasjon. Han er mannen bak systemet som skal gi forskerne økt kunnskap om både lakselusa og andre små organismer.
UTSTRAKT BRUK
Forskerne bruker nemlig systemet til å studere ulike organismer, både fiskelarver og parasitter som lakselusa. Tanken er å lære mer om det tidlige stadium hos organismene og slik legge mest mulig til rette for et vellykket oppdrett.
- Jeg mener at arbeid på larvenes tidlige stadium er det viktigeste vi gjør. Det tidlige stadium er det mest sårbare og det mest vanskelige å få til, så hvis vi ikke vet noe om det, vil vi aldri lykkes i oppdrett, sier seksjonleder ved Austevoll havbruksstasjon, Anne Berit Skiftesvik.
LED OG PRISME
Systemet er bygget opp på to 3-meters rammer som står 90 grader på hverandre. I sentrum av rammene står et akvarium med organismene.
SVP
På hver ramme går lyset fra en diode (LED) gjennom en prisme, videre gjennom akvariet og blir til slutt fanget opp av et videokamera. Når lyset treffer prismet, går lysstrålene i rette linjer og dette fører til at all bevegelse inne i akvariet er i fokus hele tiden. Når forskerne kjører opptakene fra de to kameraene gjennom et datasystem, får de organismens bevegelser i et 3-dimensjonalt rom.
-På denne måten kan vi lære hvordan for eksempel lakselusa oppfører seg når lyset forandres eller lukten endres, sier Browman. Han forteller at forskerne vet lite om atferden til lakselusa.
-Hvis du skal på jakt, må du vite mest mulig om hvordan dyret oppfører seg. dette system gir oss nettopp denne kunnskapen. Nå kan vi slå fast hva lakselusa liker av lys, lukt, salthetsgrad i vannet, bevegelser i vannmassene. På denne måten kan vi i hvert fall ha et best mulig utgangspunkt for å konstruere ei felle som kan lokke lusa vekk fra laksen, sier Browman.
LANGT FRAM
Men det er langt fram til ei felle som kan stanse lakselusas ferd i norske farvann. Trolig blir man aldri kvitt denne parasitten, sier Karin Boxaspen;
-Lakselusa er naturlig i norske farvann og den har jo eksistert sammen med villlaksen siden villaksen kom til Norge. Derfor tror jeg at vi aldri kommer til å bli kvitt den, men kanskje klarer vi å komme ned på et akseptabelt nivå både for villaks og for oppdrettslaks.