Eldre fedre får mindre fertile barn

En omfattende studie basert på data fra 1,4 millioner mennesker gjennom 300 år viser at barn av eldre fedre har mindre evolusjonær tilpasningsdyktighet enn andre barn.

– Hovedsakelig betyr det at disse har de mindre mulighet for å få barn selv. Før i tiden hadde de også større risiko for å dø i spebarnsalder, sier en av forskerne bak studien, Ruben C. Arslan, ved Georg August University i Göttingen, til NRK.

Forskerne har hentet fødselsattester fra Canada, Tyskland og Sverige mellom 1670 og 1850 og sammenlignet det med mennesker født i Sverige etter 1932.

– Det er interessante funn, og et interessant design. Studien omfatter fire befolkningsgrupper, hvorav tre fra riktig gamle dager og en fra nåtid, sier Trine B. Haugen, professor ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag ved HiOA.

Mutasjoner i spermien

For å finne hvilken betydning fedrenes alder hadde, tok forskerne også hensyn til mødrenes alder, moderne forurensning som kan påvirke fruktbarheten og andre faktorer.

Studien viser at barna av eldre fedre fra alle de fire gruppene hadde en tendens til å produsere færre avkom enn barn av yngre fedre. Dette gjelder også søsken med samme far.

Forskerne foreslår at en grunn til reduksjonen i barnas fruktbarhet kan være mutasjoner som oppstår i farens sperm ettersom han blir eldre. Dette kan igjen påvirke barnas evner til å selv få barn.

– Hypotesen er plausibel, at nye mutasjoner oppstår; jo eldre fedre, jo flere nyoppståtte mutasjoner finnes hos avkommet. Her har far størst betydning sammenliknet med mor, sier Haugen.

Ifølge forskerne er det viktig å fokusere på far og ikke bare på mor, fordi barna får de fleste nye genetiske mutasjonene fra far og disse øker med alderen.

– Stamceller i testiklene deler seg hver 16. dag fra puberteten. Økningen er den samme mellom 20 år og 30 år og mellom 30 år og 40 år. Dette ser vi også i dataene, forklarer Arslan.

Flere konsekvenser

Men dette er ikke den første studien som tar for seg hva alderen på far har å si for barna.

– Det har vært gjort studier av varierende kvalitet som har antydet sammenheng med fars alder og psykiske lidelser, for eksempel schizofreni, og også autisme og IQ. Mest sikker er nok sammenheng eldre far og en type dvergvekst. Men det er jo sjelden, forteller Haugen.

Men Arslan mener det ikke er grunn til bekymring for skadelige mutasjoner i befolkningen. Studien viser nemlig at foreldre på 17- og 1800-tallet også fikk barn senere i livet uten at det førte til et mutasjonssammenbrudd.

– De negative effektene er også ganske små, så det burde kanskje ikke være en stor faktor i folks familieplanlegging. Det kan fortsatt likevel være betydelige helsemessige fordeler å få barn tidligere i livet, sier han.