Dette er problemene med sommertid og vintertid

Hvem sin briljante idé var det å skru klokka en time frem og skape så mye trøbbel?

adjusting backward the clock at the end of the summer time

STILLE: Overgangen fra vinter til sommertid kan være ganske dramatisk.

Foto: Colourbox

Denne fyren, George Hudson, er den første som foreslo moderne sommertid. Han var forsker i New Zealand og ønsket seg mer fritid med sol på kvelden for å dyrke hobbyen sin, insektsamling.

George Hudson

SOMMERTIDENS FAR: George Hudson ville flytte døgnet 2 timer for å få mer fritid i sola på kvelden i 1895. Også en brite kom opp med ideen uavhengig av Hudson, men han offentliggjorde forslaget sitt tolv år senere.

Foto: Ukjent

Lite visste han om hva forslaget hans skulle stelle i stand av problemer for oss.

Hudson var ikke den eneste som så hvor mange timer med dagslys moderne mennesker sov bort på sommeren. Hadde det ikke vært for sommertiden hadde vi hatt dagslys før klokka 3 om morgenen i Oslo midt på sommeren. Tid som man burde utnytte, mente Benjamin Franklin allerede på 1700-tallet.

I tidligere samfunn, før man hadde klokker, tilpasset man aktivitetene til når det var lyst. Romerne, som hadde vannklokker, stod opp til samme tid gjennom året, men løste problemet med lange sommerdager ved å gjøre timene gradvis lengre om sommeren, og kortere på vinteren.

Sommertid skulle spare strøm

Sommertid ble testet i noen canadiske områder i 1908. De første landene innførte sommertid under første verdenskrig. Poenget var å spare kull som skulle brukes i krigen. Lengre sommerkvelder gjorde behovet for strømproduksjon fra kullkraftverkene mindre, var teorien.

Det stemte kanskje da, men nyere studier viser at man i dag sparer nesten ingenting. I noen land øker faktisk strømproduksjonen. Med strømgjerrige pærer er det lite å spare ved å unytte sollyset bedre. Derimot øker strømbruken til varme og klimaanlegg i enkelte land når man må stå opp tidligere.

Tilhengerne av sommertiden har brukt andre argumenter mot å fjerne den. Mer lys på kvelden gav færre trafikkulykker og lavere kriminalitet så lenge sola var oppe. Turisme og idrettsaktiviteter økte fordi kvelden oppleves lenger. Det igjen førte til økt handel av fritidsutstyr.

Solgraf fror Oslo

DAGSLYS I OSLO: Stilling til sommertid i april (bruddet til venstre) gjør at dagslyset (lyseblått) kommer senere (nederst) og varer lenger utover dagen (øverst). Månedene går fra venstre til høyre.

Foto: www.timeanddate.no

Så lenge sola var oppe stoppet folk oftere innom andre butikker på vei hjem fra jobb. Det virket som vinn-vinn for alle.

Flere ulykker etter stilling av klokka

Men overgangen fra vinter- til sommertid har alltid vært trøblete. Å plutselig måtte stå opp en time tidligere kan ødelegge søvnmønsteret så mye at det kan blir farlig. Antall hjerteinfarkt øker de første ukene etter stilling av klokka.

Selv om antall trafikkulykkene ser ut til å gå ned med én til to prosent når det er lysere sommerkvelder, øker de med opp mot elleve prosent i overgangen. Arbeidsulykker øker også både i antall og i alvorlighetsgrad ifølge flere studier.

Arbeider klatrer i stige

ULYKKER ØKER: Arbeidsulykker og trafikkulykker øker tydelig i overgangen fra vinter til sommertid. Men antakeligvis er det flere som sparer livet om sommeren på grunn av færre ulykker når nettene er lengre.

Foto: copy PIERLUIGI PALAZZI / Colourbox

En del datamaskiner kan få problemer i overgangen mellom sommer og vintertid. Særlig de gangene datoene har blitt endret på. Det kan skape problemer både for industrien og for pasienter som er avhengig av maskiner.

I og med at land går over til sommertid på ulike tidspunkt, kan det skape problemer i kommunikasjon og handel mellom tidssoner. Brasils sommertid slutter i februar, mens vår starter i slutten av mars. Det gjør at vi ligger både tre, fire og fem timer før dem avhengig av datoen. Enkelte mener dette kan ramme økonomien.

Ulempene med sommertid

Det kan virke som om ulempene med sommertiden er færre enn selve overgangen. Bønder har klagd på at arbeidsstyrkene kommer på jobb før arbeidet på åkeren kan gå i gang på grunn av morgenduggen og at kyrne blir forstyrret hvis de må melkes tidligere.

Barn kan få større problem med å sovne i en lengre periode, når de må legge seg i fullt dagslys. Og folk ser mindre TV og går mindre på kino når kveldene er lengre, som er et problem for mediebransjen.

Les: Flertall for å skrote ordningen i Norge

Når det er er vintertertid, også kalt normaltid, står sola på sitt høyeste klokka 12. Men dette gjelder bare midt i tidssonen som splitter Norge i to. Linja går gjennom Sverige og Nordland øst for Mo i Rana og Bodø.

I Kirkenes er sola på sitt høyeste klokka 11, Gardermoen klokka 12.16, mens Bergen må vente til klokka 12.40. Når det er sommertid står sola i sør henholdsvis klokka 12, 13.15 og 13.40.

De færreste land stiller klokka til sommertid i dag. EU har vedtatt å slutte å stille klokka i 2021 som også vil gjelde for oss i Norge. Mange land rundt ekvator har aldri hatt sommertid fordi forskjellen på sommer og vinter er minimal.

Andre land har allerede gått bort fra å stille klokka. Flere land som Island, Tyrkia og Singapore har valgt å ha fast sommertid. Russland gjorde det samme i 2011, men det ble så upopulært med mørke vintermorgener at de i 2014 valgte fast vintertid i stedet.

Norge må innen 2021 ta stilling til om vi skal ha fast vintertid eller fast sommertid.

Kilde: Wikipedia, The Encyclopedia of New Zealand, BBC, The Guardian