Kan være en av de siste gangene du må stille klokka frem

Natt til søndag skal klokken stilles mot sommertid – igjen. Men det kan være en av de siste gangene.

– Velkommen til ferskvareavdelingen! Visste du at tiden går ut på dato idet den er levert?

Harald Hauglin, en mann med rutete skjorte og firkantede briller, åpner døren til tidslaboratoriet på Kjeller.

Vi hadde forventet et rom fullt av store, gamle klokker, tikkende sekundvisere, bestefar-ur omringet av brunt treverk.

I stedet blir vi møtt av metallbokser i ulike størrelser, stasjonert i hyller med uendelige ledninger på kryss og tvers. Røde, digitale tall viser at tiden går fremover.

– Her inne skal luftfuktigheten ligge så nær 45 prosent som mulig. Klokkene påvirkes av temperatur og luftfuktighet, forteller Hauglin.

Omgitt av grå datamaskiner og fire atomklokker, som forvekslings vis ser nokså like ut datamaskinene, blir den norske tiden målt, avvik notert og millisekunder regulert.

I en kjeller på Kjeller bidrar Norge med klokkemålinger til resten av verden – som igjen bidrar til å bestemme verdens tid, altså UTC – eller universell tid.

Dette er en tidssone som aldri endres til sommertid, og som baseres på atomur fra rundt om i hele verden. Kravet er at ingen av atomurene får angi tiden med mer enn 30 milliarddels sekund feil per døgn.

– Egentlig liker vi ikke å snakke om nøyaktighet her, men om usikkerhet. Det er viktigere å gjøre rede for usikkerheten. Tid krever systemer og at vi kan si noe om størrelsen på feilkilder. Av alle måleenheter, er det tiden vi klarer å måle mest nøyaktig, sier Hauglin.

Han beveger seg raskt rundt i det lille rommet, retter opp brillene på nesen og følger de røde tallene med blikket. Hauglins verste frykt er at en av klokkene skal stoppe uten at han merker det

– Da blir alt surr.

Han mimrer tilbake til det årlige møtet for alle europeiske tidssjefer. Så mange mennesker samlet i ett rom, med samme engasjement for korrekt tid.

Tidssjefen smiler.

– Mange har armbåndsur som gir et lite pip for hver time, og man sitter i et konferanserom med stort klokkedisplay synkronisert mot atomklokker. Den følelsen du får når pipene kommer helt samtidig, det er følelsen av velvære, sier Hauglin og lukker øynene.

De mest nøyaktige klokkene i verden går ett sekund feil i løpet av en million år. Hauglin viser et kart over hele verdens tid og hvor den måles. Han snakker fort, det er så mye å si, og tiden er tross alt knapp.

– Jeg føler jeg har dårlig tid. Jobben min varer uendelig. Jeg liker å ha god tid eller å være presis.

I en brun pappeske i en hylle, over noen digitale dingser, står det «spor av tapt tid» med store, svarte bokstaver. Oppi ligger ark med grafer tegnet med røde og blå linjer – de viser tidsavvik.

– Er det der tapt tid?

– Det er utdatert tid. All tid som har vært, er jo tapt.

– Sommertiden viser at vi er tidsslaver

Tidstyv, tidsfordriv, tidsnok, tidløshet, sommertid og normaltid. Det er ikke mangel på hverken bekymringer eller ord knyttet til tid.

Og hver eneste vår melder det samme spørsmålet seg: «Hvilken vei skal klokken stilles?»

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Men det egentlige spørsmålet er kanskje – hvorfor stiller vi klokken?

– Før i tiden var strøm og gass til oppvarming og belysning veldig dyrt. For å spare ressurser satt staten inn en endring i tid ut fra når det var mest dagslys. Dette var for at befolkningen skulle bruke minst mulig energi, forteller Hauglin.

I Norge har vi hatt sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Vi har også hatt sommertid om vinteren fra 11. august 1940 til 2. november 1942.

Siden 1980 har Norge hatt sommertid hvert eneste år, og i 1996 ble Norge og alle EU-landene enige om at sommertiden gjelder klokken 02.00 siste søndag i mars, til klokken 03.00 til siste søndag i oktober.

I norsk lov har vi også en forskrift som regulerer sommertiden, i tillegg til et eget EU-direktiv.

Men nå kan det forandres.

Flertall i Europa for én tid

Tirsdag stemte Europaparlamentet nemlig for å avslutte vekslingen mellom sommer- og vintertid.

Forslaget om å slutte å stille klokka fram vil tre i kraft fra 2021. Det blir imidlertid opp til hvert enkelt medlemsland om de vil gå over til sommertid eller vintertid på heltid.

Hvilken tid de vil følge må de bestemme seg for innen 1. april 2020. Nå skal Europarådet ta stilling til tiden, og vil trolig komme med sin beslutning i juni oppgir Norges næringsdepartement.

Tids- og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, mener det blir viktig å diskutere tid i tiden fremover.

– Det er mange meninger om å stille klokka. Dette er noe som vekker engasjement hos veldig mange. Ikke minst småbarnsforeldre, som meg selv.

Han forteller at Norge nå vurderer hvordan de skal ta stilling til endringen.

– Det pågår nå diskusjoner i Rådet. Det er først når Rådet har vedtatt innstillingen, at forslaget er vedtatt i EU. Norge er i gang med å vurdere forslaget for vår del, og saken vil sendes på høring, sier Isaksen.

– Hører dere tikkingen?

I det perfekt tempererte tidslaboratoriet begynner varmen av tre mennesker å påvirke klokkene. Tiden er sensitiv. Her inne befinner fire av verdens 470 atomur seg.

– I labben har vi to typer atomklokker: Cesium-klokker og hydrogenmaser, forteller Hauglin.

Han traver ivrig rundt i det lille laboratoriet, peker på tidsformler og grafer, – forteller om hvor mange milliarder cesium-atomperioder som utgjør ett sekund.

Med ett avbryter han sin egen ordflom, stopper opp og løfter en hånd i været.

– Hører dere tikkingen?

Vi lytter. Nikker.

– Den kommer fra en switch som kobler de ulike klokkene til et målesystem. Vi måler atomklokkene her opp mot hverandre én gang i minuttet. Så har vi en sort boks her som er en GPS-tidsmottaker. Den tar vare på data som gjør det mulig å regne ut forskjellene på klokkesignalene sammenlignet med andre lands atomklokker, sier han.

Tid er teknisk og matematisk, skjønner vi. Det er få eksistensielle eller filosofiske svar i kjelleren på Kjeller. På veggen henger en plakat av sekundets definisjon.

– Fra et teknologisk ståsted er det veldig interessant hvordan tiden griper inn i så mange tekniske systemer. Det er en av de største organiserte inngrepene i folks liv. Jeg tror ikke folk tenker over at det er en teknologisk utfordring å måle tid på en god måte.

Han gliser når vi endelig spør hva slags klokke han selv bruker. Drar skjorteermet til siden og holder opp et nakent håndledd.

– Jeg har en klokke hjemme som er synkronisert mot en radiosender i Tyskland. Stort sett bruker jeg mobilen, men jeg har en app som regner ut avvikene mellom mobilklokken og Justervesenets tid, han stopper opp og ser ned på klokken.

– Den går ofte ett sekund feil, det irriterer meg litt.