NRK Meny
Normal

Derfor er dommerfeil i fotball uunngåelige

Dommerne kan iallfall trøste seg med at de har vitenskapen på sin side. En rekke studier viser nemlig hvorfor det praktisk talt er umulig å aldri dømme feil.

Kroatia

Den japanske dommeren Yuichi Nishimura bør nok legge ferien sin til Brasil, snarere enn Kroatia.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Neymar, Messi, van Persie. De store navnene har vist hva de kan i VM-sluttspillet, men i flere av kampene har dommerne fått like mye oppmerksomhet. Og det av den negative sorten.

Klarte ikke presset

Allerede i åpningskampen mellom Brasil og Kroatia til årets VM, gjorde den japanske dommeren Yuichi Nishimura seg upopulær blant mange. Først unnlot han først å vise ut de brasilianske vertenes stjerne Neymar, og senere ga han Brasil straffespark på tvilsomt grunnlag.

Mange mente at siden han var vant til å dømme i den japanske ligaen, klarte han ikke presset på den kokende Arena de Sao Paulo foran 62 103 tilskuere.

Den tidligere sveitsiske toppdommeren Urs Maier uttalte etter kampen at de som dømmer jevnlig i Champions League, ikke gjør slike feil.

Skjer selv de beste

En del studier viser imidlertid at alle kan bli påvirket av støyen fra tilskuermengdene og favorisere hjemmelaget.

En studie av to engelske økonomer viste en slik tendens i Champions League.

Samtidig kunne forskerne se en klar sammenheng med antall tilskuere og avstanden til publikum: Dommerne favoriserte hjemmelaget mer der det ikke var en løpebane mellom publikum og banen.

Tilskuerbråk gir hjemmedommere

Engelske forskere har tidligere gjennomført en studie der to grupper med dommere skulle bedømme en rekke situasjon ut fra videobilder.

Bare den ene gruppen fikk høre lyden fra tilskuerne.

Effekten var klar: Tilskuerbråk hadde en dramatisk effekt. De som hørte bakgrunnsstøy, favoriserte hjemmelaget, konkluderte forskerne.

Vurderingene fra de dommerne som så klippene med lyd, minnet mer om det som faktiske skjedde i kampene.

Kamper uten tilskuere

Et annet tegn på at tilskuernes press virkelig påvirker dommeren, kan man se i en studie fra to økonomer fra universitetet i Stockholm.

I 2007 måtte en rekke klubber spille uten publikum på grunn av problemer med hooligans. De svenske forskerne viste at dommerne favoriserte bortelaget i kampene uten tilskuere.

– Det er meningen at fotballdommere skal være nøytrale. Men likevel ser vi at dommerne endrer oppførselen signifikant i kamper uten tilskuere, konkluderer forskerne.

Det ingen tegn til at spillerne oppførte seg annerledes.

Innebygget feilkilde

Mye tyder på at det kan være vanskelig for dommere å dømme helt rettferdig, selv om de er kompetente.

Helt siden den moderne fotballens regler ble skapt i England i 1800-tallet, har den såkalte offsideregelen vært en kilde til konflikt.

Ifølge en belgisk studie var hver fjerde offsidebeslutning feil i VM i 2002. Feilprosenten i senere sluttspill har vært mellom 8 og 13 prosent.

Flere studier peker på at linjedommeren ikke kan se både spilleren som avleverer ballen, spiller som mottar den og forsvarsspillerne samtidig. Derfor må linjedommeren flytte blikket, noe som fører til en forsinkelse på 80–100 millisekunder.

Optisk bedrag

Det finnes to teorier om kilden til feildømming i offsidesituasjoner.

Ifølge den ene har linjedommeren en uheldig synsvinkel fordi han ikke er plassert på høyde med den nest siste spilleren fra det forsvarende laget; dermed oppstår en optisk illusjon.

Linjedommerne skaper sin egen, skrå, offsidelinje basert på sin posisjon i forhold til forsvarsspillerne.

optical error

En av forklaringene på uriktige offside-avgjørelser kan være en optisk illusjon.

Foto: Videnskab.dk, inspirert av Gilis m.fl.: Offside Decisions by Expert Assistant Referees (...)

Konsekvensen er at han oftere dømmer offside på den motsatte siden av banen hvis han står mellom forsvarsspillerne og midtstreken – og omvendt hvis han står mellom forsvarsspillerne og mållinjen.

En tredjedel av offsidefeilene har blitt tilskrevet denne effekten.

I fart

En annen forklaring er den såkalte «flash lag»-effekten, at en spiller i høy fart vil bli oppfattet som lenger fremme enn de egentlig er.

Effekten er enda større hvis forsvarsspillerne beveger seg motsatt vei, noe de ofte gjør for å skape en offsidefelle.

En ny studie fra forskere fra Belgia og Brasil tyder imidlertid på at de aller beste dommerne kan kompensere for denne effekten. Problemet er at det kan føre til overkompensering og feil motsatt vei.

Kort sagt: Vi kommer nok aldri dommerfeilene til livs.

Referanser:

Javier Mallo m.fl.:Effect of positioning on the accuracy of decision making of association football top-class referees and assistant referees during competitive matches.Journal of Sports Sciences, 2012. DOI:10.1080/02640414.2012.711485. (Sammendrag)

Werner Helsen m.fl.:Errors in judging “offside” in association football: Test of the optical error versus the perceptual flash-lag hypothesis.Journal of Sports Science, 2006. DOI:10.1080/02640410500298065. (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.