Dette var de første nordmennene

Forskere har funnet ut hvor de første innvandrerne til dagens Skandinavia kom fra. De har også funnet ut hva de spiste til middag.

9500 år gamle skjelettfragmenter fra Hummervikholmen i Søgne

9500 år gamle skjelettfragmenter fra Søgne i Vest-Agder ble analysert for å finne ut hvor de første menneskene i Norge kom fra.

Foto: Beate Kjørslevik

Skandinavia var det området i Europa der isen lå lengst under siste istid. Først for omtrent 12500 år siden ble norskekysten isfri. 1000 år seinere kom de første menneskene til det vi i dag kjenner som Norge og Sverige.

Men hvor kom disse første nordmennene og svenskene fra?

For å finne svar på dette spørsmålet har en internasjonal forskergruppe analysert DNA fra sju ulike individer fra Norge og Sverige. De eldste er 9500 år gamle og kommer fra Søgne i Vest-Agder.

Isdekke for 11 000 år siden.

Slik var isdekket over Skandinavia for omtrent 11500 år siden, da de første menneskene innvandret til Norge.

Analysene viser at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest.

– Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet.

Det forteller Birgitte Skar som er arkeolog ved NTNU og en av forskerne bak studien. Hun forklarer at reisen fra Danmark og Vest-Sverige over til Norge ble gjort med båt. Derfra tok det bare et par generasjoner før hele norskekysten var befolket.

Stor forskjell på nordmenn og svensker

Tusen år seinere kom det en ny, stor innvandringsbølge – denne gangen fra nordøst. Dette var mennesker som vandret fra områdene rundt Svartehavet eller Ukraina nordover gjennom Russland til Nordkalotten. Derfra befolket også disse menneskene raskt hele norskekysten.

Dette gjorde at det ble stor genetisk forskjell mellom nordmenn og svensker. Mens nordmennene hadde stort innslag av østlig DNA, var svenskene overveiende vestlige.

– På dette tidspunktet var det skandinaviske innlandet fremdeles dekket av en iskappe som det var svært vanskelig å krysse, forklarer forsker Torsten Günther ved Uppsala Universitet som har jobbet med genetiske analyser i studien.

– Det betydde at folk måtte gå rundt, noe som forklarer de genetiske forskjellene mellom Sverige og Norge.

Spiste nesten bare sel

DNA-prøvene gjør at forskerne ikke bare vet hvor de første skandinavene kom fra – de vet også hvordan de så ut.

– Innvandrere som kom fra sør hadde blå øyne og var mørkere i huden enn det folk flest i Skandinavia er i dag. Innvandrerne som kom fra øst har på sin side hatt lysere hud og litt ulike øyenfarger, forklarer Birgitte Skar.

Kjemiske analyser har dessuten gitt forskerne innsikt i hva en typisk nordmann spiste for 10 000 år siden.

– Mens de svenske individene hadde spist mer variert kost, hadde alle de norske individene hatt en diett som bestod av omtrent 80 prosent sel, forteller Skar.

Forsker og arkeolog Birgitte Skar ved NTNU Vitenskapsmuseet

Forsker og arkeolog Birgitte Skar ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Foto: Åge Hojem / NTNU

Dagens skandinaver er en miks

Men hvor mye er det egentlig igjen av disse første innvandrerne i dagens skandinaver? Svært lite, ifølge forskerne.

Mange innvandringsbølger fulgte disse to første, og i dag er skandinaver flest en god miks. Også den samiske befolkningen skiller seg fra de aller tidligste innvandrerne til Skandinavia.

– Dette er noe vi enda ikke har et klart svar på, men trolig kom det en senere innvandring fra øst – mest sannsynlig fra Sibir. Disse blandet seg med de gruppene som allerede bodde i Skandinavia og gav opphav til det vi i dag kjenner som samer, sier genetiker Torsten Günther.