Dette kan være en ny skytype

Skyene på bildet over er ikke et normalt fenomen, men de siste seks årene er de flere ganger blitt beskrevet av skyentusiaster verden over.

Det dreier seg om undulatus asperatus. Begrepet er latinsk, og asperatus betyr opprørt hav. Bilder som det over har høstet hengivne sukk verden over, og nå vil de britiske skyentusiastenes forening (CAS) ha ført inn skyformasjonene som en egen skytype i Det internasjonale skyatlaset.

Atlaset utgis av verdens meteorologiske organisasjon, men har ikke blitt oppdatert siden 1975, og ingen nye skytyper blitt definert siden 1951.

Dermed kan undulatus asperatus bli den første nye skytypen på 61 år.

Dette er store nyheter for skyenes venner akkurat nå, som bare i Storbritannia teller over 30 000 medlemmer. De fremhever at det nå er viktigere enn noensinne å følge med på skyene, ettersom skyene skal være en god indikator på hvordan verdens klima forandrer seg i tidsalderen for global oppvarming.

LES OGSÅ: NASA mener du må se dette bildet
LES OGSÅ: Vil dempe global oppvarming med robotskip

– Et flott fenomen

Likevel er det ikke til å komme fra at det først og fremst er estetisk sett et spektakulært værfenomen. Det synes iallfall Jon Egill Kristjansonn, skyfysiker ved Universitetet i Oslo.

– Dette er morsomt, og et flott fenomen. Jeg har sett slike fenomen i forbindelse med nedbørområder, gjerne i forkant av nedbøren. Da kan man under spesielle forhold få slike skyer, sier Kristjansson til NRK.no.

Skyene kjennetegnes av veldig markerte, grå bølgeformer på himmelen, med andre ord et opprørt hav.

– Bør den klassifiseres som en ny skytype?

– Det tror jeg er en god idé, vi har grunnleggende ni skytyper, hvor vi deler skyene opp etter høyde, om de sprer seg horisontalt eller vertikalt, og om de inneholder nedbør. Den grunnleggende strukturen er der, så vi bør ikke endre den, men legge til denne skytypen på detaljnivå, sier han.

– Men dette er spektakulære bilder. Er det et sjeldent fenomen?

– Ja, relativt sjeldent, og det virker som det er mest vanlig på steder som har mye tordenvær. Når det først har begynt å regne blir alt diffust og uinteressant, mens dette kommer typisk noen timer før. Når skyene blir stadig tjukkere, mens sikten forblir god, ser man iblant slike mønstre, sier Kristjansson.

– Hvorfor er ikke denne typen definert før?

– Kanskje vi har en tendens til å tro at dette med skytyper er et ferdig utforsket felt. Det er det definitivt ikke, og dette er en fin bekreftelse på det. Det finnes mange vakre og faglig interessante skytyper vi ikke har sett noe særlig på.

LES OGSÅ: Derfor får tåka «bølgetopper»
LES OGSÅ: Slik blir du hobbymeteorolog

Sett verden over

Skyene er sett på himmelen verden over, fra Kansas i USA, via New Zealand, til områder i Storbritannia, og Lofoten i nord.

– Hva vil en ny skytype ha å si for ditt fagfelt?

– For en værobservatør er målet å beskrive tilstanden i atmosfæren best mulig, slik at man kan forstå været. Hvis man er flink i fysikk, kan man trekke mye ut av det man ser på himmelen, derfor er de observasjonene veldig nyttige for oss som forskere, sier Kristjansson.

– Jeg ser av bildet at det er veldig klare bølger her, da er det viktig for oss å forstå bølgene. Da kan vi kanskje lære noe av fysikken bak, som igjen kan hjelpe oss til å varsle slike værsituasjoner bedre.

Neste år vil CAS slippe en helt egen sky-app. Der kan brukere knipse sine værbilder og geotagge dem, og slik hjelpe forskere med nye observasjoner og grunnlag for ny værforskning.

LES OGSÅ: Varsler mer lyn i fremtiden
LES OGSÅ: Denne myten har overlevd i 65 år