Det hele starta i januar 2011, da Rune Nilson og Per Olav Alvestad på særdeles uforsiktig vis inntok et hus i Hommelvik utenfor Trondheim.
Det huset finnes ikke lenger. Det gjør ikke huset på Ranheim som var åsted for andre sesongs ødeleggelser heller.
Om noen dager får vi se hvordan huset i Klæbu står seg når Rune og Per Olav drar i gang tredje sesong av Ikke gjør dette hjemme.
Heavy fuktskader
Per Olav trekker fram to eksperimenter på spørsmål om hva som har festa seg best fra de to første sesongene.
– Det første er den gangen vi fylte et rom med vann for å teste konsekvensene av fuktskader - heavy fuktskader, vel å merke.
Rune forteller at det er noe av det råeste han har sett noensinne.
– Når gulvet til slutt gir etter, og svære tømmerstokker bare kollapser ned i stua sammen med 13-14 kubikk med vann, og spruten står ut av dører og vinduer i omtrent hele huset. Først og fremst fordi det gikk såpass «rolig» for seg, nesten litt slow motion. Og fordi vi stod langt unna og det aldri var farlig.
Det andre eksperimentet Per Olav husker særlig godt er varmtvannstanken som ble plombert
- Les:
– Den revna i et dampinferno som knuste grunnmuren og løfta mangfoldige tonn bygningsmasse. Det er også noe av det skumleste vi har gjort, ansiktsuttrykket til eksperten fra K. Lund og meg rett etter eksplosjonen viser ganske tydelig hvor heftig den smellen der er.
Rune synes det er fascinerende å se hus brenne til grunnen.
– Det er enorme krefter i sving, og det har virkelig fått meg til å tenke på brannsikkerhet hjemme.
I toppen av saken kan du nyte brannen som tok knekken på huset som ble brukt i første sesong.
Eksplosivt
Eksplosjoner i forskjellige former har gått som en rød tråd gjennom alle IGDH-episodene. Noen har vært kontrollerte, noen det stikk motsatte.
- Les:
– Det Roar sprenger kommer til avtalt tid, men ting som bare står og gjærer og koker og bygger seg opp, og som man aldri vet når faktisk eksploderer, synes jeg er forferdelig. Uansett om det er flasker i mikrobølgeovner, gigantiske hermetikkbokser på stekeovnen eller rom som fylles med propan, forklarer Rune.
Never Ever Do This At Home
Lars Skjønberg, som har regi på andre og tredje sesong, kaller historien om Ikke gjør dette hjemme «et vakkert lite medieeventyr». Det som starta som et sideprosjekt i Schrödingers katt-redaksjonen har nå spredt seg rundt i verden.
– Det var vel ingen som drømte om at dette konseptet skulle slå an utenlands – men det har det altså gjort, sier Skjønberg til NRK.no.
Han forteller at konseptet er solgt til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Polen og Canada. I tillegg er det tatt ut opsjoner eller blitt meldt interesse fra England, Frankrike, Finland, Spania og Mellom-Amerika.
- Les:
Den norske serien er også blitt sendt i tekstet versjon i flere land, blant annet i Australia.
– Det er kommersielle kanaler som produserer disse programmene, og vi opplever ofte at den utenlandske versjonen er større enn vår – men det er jo ikke slik at de blir bedre for det. Spesielt den kanadiske versjonen skiller seg ut – der er alt større, men det er jo Amerika, da.
Se traileren til den kanadiske varianten her:
Stående badekar
Selv om Per Olav og Rune allerede har fylt ti episoder med ting man ikke skal gjøre hjemme, er det fortsatt nok igjen å ta av, de to forteller at det er masse å glede seg til i den nye sesongen.
– Vi lager for eksempel et stående badekar av et dusjkabinett, noe som kan bli en kjempehit rundt om i det ganske land, der små arealeffektive leiligheter vokser fram i rasende fart, spår Per Olav.
- Les:
Rune kan lokke med flatpakking av campingvogn ved hjelp av en støvsuger og en diger plastpose.
– At det kan være så mye kraft i bare det å forrykke trykkbalansen på noe, var overveldende. Vi vakumpakker hele vogna ved hjelp av en tullete liten maskin som alle har hjemme, det er helt suverent.
Se tredje sesong av Ikke gjør dette hjemme på NRK1 - tirsdager klokka 20:15
Hva husker du best fra de to første sesongene av Ikke gjør dette hjemme? Slå deg løs i kommentarfeltet!
