At verken Nobelstiftelsen eller Mullis ser ut til å huske at Kjell Kleppe la fram prinsippene for PCR-metoden på slutten av 60-tallet, setter hele saken i et underlig lys.
Bruk av LSD
Kary Mullis, som på 80-tallet arbeidet som forsker ved Cetus-laboratoriet i California, har gitt flere forklaringer på hvordan han kom på PCR-metoden.
Bokomslaget på selvbiografien til Kary Mullis
Noe av æren skyldes hans bruk av LSD som satte igang en kreativ tankegang. Et annet lyst øyeblikk skal han ha fått da han var ute på biltur i måneskinnet med en vakker kvinne ved sin side. Mullis har aldri sitert Kjell Kleppes arbeider. Det merkelige er at heller ikke Nobelstiftelsens menn har fått med seg Kleppes presentasjon av prinsippene. De ble til alt overmål gjentatt og henvist til i en artikkel av Arthur Kornberg (selv tidligere nobelprisvinner) i det prestisjetunge tidsskiftet Science i februar 1991- bare to år før Mullis fikk sin Nobelpris.
Bioteknologiens pionertid
Ruth Kleppe Aakvaag var gift med Kjell Kleppe som døde i 1988. Sammen arbeidet de som forskere i USA på slutten av 60-tallet, ved Institute for Enzyme Research ved University of Wisconsin. Instituttet ble ledet av Har Gobind Khorana som selv har mottatt Nobelprisen i medisin i 1968.
Kjell Kleppe
Her kom Kjell Kleppe fram til metoden som i etterid skulle få en så avgjørende betydning. Den gang var det vanskelig å se potensialet i disse prinsippene, sier Ruth Kleppe Aakvaag idag. Det var ingen industri som kunne avhjelpe alt det praktiske rundt massekopieringen av DNA. Blant annet måtte enzymene som er nødvendig for å fart på prosessen lages i laboratoriet. Enzymene man kjente til tålte dessuten ikke høye temperaturer. På denne tida kjente man heller ikke til et eneste gen.
Mullis på forelesning
Kleppe la fram sine oppdagelser under en konferanse i New Hampshire i 1969. En av dem som hørte Kleppe var Stuart Linn, professor ved Berkley-universitetet. Linn brukte Kleppes oppfinnelse under sine forelesninger for studentene. En av dem het Kary Mullis.
Mullis fant enzym
At Kary Mullis videreutviklet metoden som Kjell Kleppe beskrev, er hevet over enhver tvil. Mullis fant et varmesterkt enzym som var med på å forenkle metoden, slik at grunnlaget kunne legges for å gjøre den enkel, rask og kommersiell. Mullis' arbeid har vært avgjørende, mener Ruth Kleppe Aakvaag. Det hun reagerer på er at Nobelstiftelsen i sin begrunnelse skriver at Mullis står bak oppfinnelsen av metoden.
Dessuten har Mullis brutt en gyllen regel innen vitenskapen, nemlig å honorere dem som har gått foran deg, sier hun. Idag er hun glad for at Kjell Kleppe slapp å oppleve at Mullis fikk all ære i 1993.
Hun er dessuten ikke alene om å reagere på Nobelstiftelsens vurdering. Dekanus Jon Lekven ved Universitetet i Bergen, der Kleppe arbeidet fram til han døde i 1988, gikk kraftig ut mot Nobelstiftelsen. Det samme gjorde professor Hans Prydz ved Universitetet i Oslo. Han tok direkte kontakt med komiteen i Stockholm. Men den dag idag står begrunnelsen fast, og Kjell Kleppes navn er ikke nevnt. Mullis' biltur i måneskinn er derimot tatt med.
PCR-metoden- et "must" ved alle lab'er
På få år ble PCR, som står for Polymerase Chain Reaction, en dagligdags metode som ble tatt i bruk i laboratorier over hele verden. Den har en rekke bruksområder, men har hatt særlig stor betydning innen medisinsk diagnostikk. Den kan avsløre minimale mengder av fremmed DNA fra virus eller bakterie i en organisme, og kan stille diagnoser på alt fra influensa til HIV. Metoden har også gitt avgjørende kunnskap om arvelige sykdommer. Innen arkeologi har den gitt muligheter for å masseproduserer arvestoff fra insekter som døde ut for 20 millioner år siden, noe som var kimen til filmideen "Jurassic Park". En dråpe sæd eller et hårstrå kan ved hjelp av PCR-metoden avsløre forbrytere. Den kan brukes for å undersøke bakterieinnholdet i en vannprøve, og den kan brukes til å sjekke smittepresset i dyrkajord.
PCR-metoden- en gullgruve
I 1987 tok Kary Mullis'arbeidssted, Cetus-laboratoriet, patent på PCR-metoden pluss noen viktige enzymer. Patentrettighetene skulle vise seg å bli en økonomisk fulltreffer av de sjeldne. Cetus solgte siden rettighetene til Hoffman LaRoche for flere millarder kroner. Alle som bruker metoden, må betale til patentinnehaveren. Bare innen medisinsk diagnostikk triller millardene inn hvert år. Men i kjølvannet av milliardinntektene har det kommet flere rettssaker. Et resultat er at Hoffman LaRoche mistet patentet for et spesielt enzym i 1995. Det ble påvist at flere forkningsmiljøer hadde arbeidet med det samme enzymet som Cetus, med andre ord: Retten slo fast at Kary Mullis og hans kolleger ikke var først ute. Disse opplysningene hadde forskerne ved Cetus unnlatt å nevne da de i sin tid søkte patent.
Ruth Kleppe Aakvaag
En ny dom ventes å falle i USA neste år som går på selve oppfinnelsen av PCR-metoden. Striden står mellom legemiddelkonsern som produserer PCR-utstyr. Ruth Kleppe Aakvaag har selv deltatt som vitne i denne saken, og ser med spenning fram til domsavsigelsen. Dersom patentet faller, er det ikke så mye ære tilbake, sier hun. I den forrige saken ble jo forskerne tatt i fusk, og det er det verste en forsker kan oppleve, avslutter Ruth Kleppe Aakvaag.
Av Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 13. desember kl. 19.30
Lenker
- Nobelpris på avveie (Bellona Magasin)
- Nobelprisen som glapp (Bladet Forskning)
- Millioner av kopier på en-to-tre (Bladet Forskning)
- Dancing Naked in the Mind Field (Kary Mullis)
- Dancing Naked in the Mind Field II (Kary Mullis)
- Nobelprisen i kjemi i 1993
- Nobel-akademiets begrunnelse for pristildelingen